Alt du trenger å vite om ETF-er

Hvordan fungerer ETF-er?

ETF-er, eller børsnoterte fond, er samlinger av individuelle verdipapirer som aksjer, obligasjoner eller råvarer, samlet i ett enkelt fond.

Kursen på en ETF endrer seg gjennom handelsdagen, og reflekterer både etterspørselen i markedet og verdien på de underliggende eiendelene. Sanntidsprising gjør det mulig for investorer å raskt reagere på markedsendringer og gir mulighet til å gjøre strategiske og tidsriktige justeringer i porteføljen. I motsetning til verdipapirfond, som prises kun én gang ved slutten av handelsdagen, kan man kontinuerlig kjøpe og selge ETF-er så lenge børsen er åpen for handel.

Hvordan handler man ETF-er?

Børsnoterte fond (ETF-er) kjøpes og selges på børs på samme måte som vanlige aksjer. Akkurat som med aksjer kan kursen på en ETF gå opp eller ned, og den kan handles gjennom dagen, i motsetning til verdipapirfond som kun kan handles ved slutten av dagen til en gitt kurs.

Et annet viktig aspekt ved handel med ETF-er er forskjellen mellom kjøper- og selgerkurs. Kjøperkurs er den høyeste kursen som en markedsaktør er villig til å betale for å åpne en long- (kjøps-) posisjon i et verdipapir. Selgerkursen er den laveste kursen en markedsaktør for tiden er villig til å selge et verdipapir for.

Forskjellen mellom kjøperkurs og selgerkurs omtales gjerne som «handelsspread». Enkelt forklart er det forskjellen mellom den høyeste prisen noen er villig til å betale for å kjøpe en ETF, og den laveste prisen noen er villig til å selge ETF-en for.

Hva er fordelene med ETF-er?

Børsnoterte fond (ETF-er) har blitt svært populære blant både nye og erfarne investorer på grunn av de mange fordelene de tilbyr.

Her er de seks viktigste, etter vår oppfatning:

En av de viktigste fordelene med ETF-er er muligheten til umiddelbar diversifisering. Ved å investere i en enkelt ETF kan man få eksponering mot et bredt utvalg verdipapirer på tvers av ulike sektorer, land og aktivaklasser. Denne diversifiseringen reduserer risikoen som er forbundet med å investere i enkeltaksjer eller -obligasjoner.

For eksempel gir en EFT som følger indeksen S&P 500 eksponering mot 500 store amerikanske selskaper på tvers av ulike bransjer. På samme måte gir en internasjonal ETF investorer tilgang til markeder i Europa, Asia og fremvoksende økonomier, noe som gir en global portefølje. ETF-er vil vanligvis følge en indeks eller en sektor, og gir diversifisering på tvers av mange ulike verdipapirer.

ETF-er har ofte lavere kostnadsprosent og forvaltningshonorar enn verdipapirfond fordi ETF-er vanligvis forvaltes passivt. Lavere gebyrer betyr at mer av avkastningen fra investeringene havner i dine lommer, noe som kan gi betydelige besparelser og høyere nettoavkastning.

Tilgjengelighet er en annen fordel. ETF-er gjør det mulig å investere i markeder eller sektorer som ellers kunne vært vanskelig å få direkte tilgang til. De er enkle å kjøpe og selge gjennom meglerkontoer, akkurat som enkeltaksjer. Det finnes ingen krav til minsteinvestering bortsett fra kursen på en enkelt andel, noe som gjør at de er egnet både for ferske og erfarne investorer. I tillegg gjør det store utvalget av ETF-er at man kan finne fond med helt spesifikke investeringstemaer eller -strategier.

Siden ETF-er handler på samme måte som aksjer, kan investorer kjøpe og selge under børsens åpningstider, til markedskurs. Denne muligheten til å handle gjennom dagen gir investorer muligheten til å raskt reagere på hendelser i markedet og tilpasse porteføljen etter behov.

I motsetning til verdipapirfond, som kun prises ved slutten av dagen, prises ETF-er i sanntid. Dette åpner for bruk av ulike ordretyper, som limit og stopp-loss. Denne fleksibiliteten er spesielt gunstig for aktive tradere eller for de som implementerer spesifikke tradingstrategier.

ETF-er tilbyr generelt sett høy likviditet, noe som gjør at investorer enkelt kan gå inn eller ut av posisjoner. Høy likviditet betyr at investorer kan kjøpe eller selger andeler i ETF-er uten at det fører til store kursendringer.

Dette gjør at investorer kan gå inn i eller ut av posisjoner raskt og til rimelige markedskurser. Likviditet er et viktig aspekt, særlig under store markedssvingninger, da det kan være nødvendig å handle raskt.

ETF-er har vanligvis ikke noe krav til minsteinvestering annet enn kursen på en enkelt andel, noe som gjør dem tilgjengelige for investorer med ulike mengder kapital. Denne lave inngangsbarrieren åpner for at enkeltpersoner kan begynne å investere med relativt små beløp.

Noen meglere tilbyr oppdelte andeler av ETF-er (altså at man kan eie en posisjon som er mindre enn en enkelt andel), noe som ytterligere senker kravet til minsteinvestering. Dette gjør det mulig for investorer å sette sammen diversifiserte porteføljer, selv om de nettopp har kommet i gang eller har begrensede midler.

Hva er ulempene med ETF-er?

Selv om det er mange fordeler med ETF-er, er det også noen ulemper du bør være klar over.

ETF-er forvaltes vanligvis passivt, noe som betyr at de tar sikte på å replikere en indeks i stedet for å utprestere den. Dette begrenser evnen til å tilpasse seg endringer i markedet eller utnytte unike muligheter.

Investorer som søker alfa, altså de som ønsker å gjøre det bedre enn en referanseindeks, vil kanskje ikke dra nytte av ETF-er som hovedsakelig forvaltes passivt.

Selv om diversifisering er en fordel, kan det også redusere eksponeringen mot aksjer som presterer svært godt. Brede ETF-er kan holde selskaper eller sektorer som gjør det dårlig, noe som begrenser oppsiden.

Konsentrasjonsrisiko: Noen sektorspesifikke eller nisje-ETF-er er tungt vektet i noen få selskaper eller bransjer, og utsetter investorer for økt risiko hvis disse sektorene skulle underprestere.

Likviditetsrisiko: Nisje-ETF-er som fokuserer på illikvide markeder eller eksotiske verdipapirer, kan ha lav omsetning, noe som gjør det vanskeligere å kjøpe eller selge andeler uten at det påvirker kursene.

ETF-er handles på børs på samme måte som aksjer, noe som betyr at kursene kan svinge gjennom dagen. Dette volatiliteten gjennom dagen kan føre til følelsesstyrte handler og suboptimale investeringsbeslutninger.

I motsetning til enkeltaksjer eller aktivt forvaltede fond, lar ikke ETF-er investorene tilpasse beholdningene slik at de samsvarer med personlig preferanser, som å ekskludere spesifikke selskaper eller bransjer.

Hva er risikoene ved ETF-er?

Selv om børsnoterte fond (ETF-er) tilbyr mange fordeler, er det viktig å være klar over risikoene forbundet med å investere i dem, og å ha egnede strategier for risikostyring på plass. Her er de viktigste risikoene du bør være klar over:

ETF-er er eksponert mot markedsrisiko, noe som betyr at verdien kan svinge grunnet endringer i de generelle markedsforholdene. Siden de fleste ETF-ene har som mål å replisere avkastningen til en underliggende indeks eller aktivaklasse, er de eksponert mot de samme risikoene som påvirker disse markedene.

Faktorer som økonomiske nøkkeltall, renter, geopolitiske hendelser og endringer i investorstemning kan påvirke verdien av en ETF.

Hvis aksjemarkedet for eksempel opplever et fall, vil aksje-ETF som følger aksjeindekser trolig falle i verdi. På samme måte vil obligasjons-ETF-er påvirkes av endringer i rentenivå eller kredittrisiko. Det er viktig å være forberedt på mulige markedssvingninger når man investerer i ETF-er.

ETF-er som fokuserer på spesifikke sektorer, bransjer eller temaer innebærer konsentrasjonsrisiko. Dette betyr at de er mer sårbare overfor hendelser som har en negativ innvirkning på de aktuelle områdene. For eksempel vil en ETF som investerer i teknologisektoren, bli tungt påvirket av negativ utvikling i teknologiindustrien.

Tematiske ETF-er, som f.eks. investerer i fornybar energi eller bioteknologi, kan også oppleve høyere volatilitet på grunn av det smale fokuset de har. Hvis et tema underpresterer eller blir mindre populært blant investorer, kan verdien til ETF-en oppleve betydelige fall. Diversifisering av investeringer på tvers av sektorer og aktivaklasser kan dempe konsentrasjonsrisikoen.

Når det gjelder ETF-er som investerer i internasjonale markeder, kan svingninger i vekslingskursene mellom valutaer påvirke avkastningen. Hvis ETF-en holder eiendeler som handles i en fremmed valuta, vil en sterkere hjemlig valuta kunne redusere verdien på disse investeringen når de konverteres. Valutarisiko kan øke volatiliteten i avkastningen til ETF-en, avhengig av bevegelsene i de underliggende eiendelene.

Endringer i lover, forskrifter eller myndighetenes politikk kan påvirke markedene eller sektorene hvor en ETF investerer. Regelendringer kan påvirke ETF-ens drift, skattestatus eller verdien av de underliggende eiendelene. Det er viktig å holde seg informert om endringer i lover og regler, spesielt for ETF-er som investerer i fremvoksende markeder eller spesialiserte bransjer.

Hvorfor investere i ETF-er?

ETF-er er populære både blant nye og erfarne investorer. Her er noen av grunnene til dette:

• Diversifisering (å spre risikoen): Når en investor kjøper en ETF, får vedkommende eksponering mot et bredt spekter av eiendeler, noe som reduserer risikoen forbundet med å investere i én enkelt eiendel.
• Lave årsgebyrer: Siden ETF-er vanligvis har lavere kostnader enn aktivt forvaltede fond, kan besparelsene bli betydelige, noe som hjelper investorer med å få pengene til å vokse raskere over tid.
• Fleksibel handel: ETF-er handles som aksjer, noe som betyr at investorer kan kjøpe eller selge når som helst, så lenge børsen er åpen. Dette gjør dem til et utmerket alternativ for investorer som ønsker å reagere på endringer i markedet eller som ønsker fleksibilitet til å forvalte investeringene sine etter behov.

Hva er forskjellen mellom en ETF og et verdipapirfond?

Når du skal avgjøre hvilken investeringsordning som best samsvarer med dine økonomiske mål, er det viktig å forstå forskjellene mellom børsnoterte fond (ETF-er) og verdipapirfond.

Begge tilbyr diversifisering ved å samle investorenes penger for å kjøpe et utvalg verdipapirer, men de skiller seg på flere områder, som kostnader, fleksibilitet i handel, skatteeffektivitet og transparens.

Kostnader og kostnadsprosent

En av de største forskjellene mellom ETF-er og verdipapirfond ligger i kostnadsstrukturen.

ETF-er har generelt sett lavere kostnadsprosent sammenlignet med verdipapirfond, spesielt de som forvaltes aktivt. Forskjellen i kostnadseffektivitet skyldes i stor grad den passive forvaltningen hos de fleste ETF-er, som følger en referanseindeks og ikke har behov for aktiv aksjeutvelgelse og hyppig handel.

I motsetning til dette forbindes verdipapirfond ofte med høyere forvaltningshonorar, som dekker kostnadene knyttet til aktiv porteføljeforvalting. Fondsforvaltere prøver å utprestere markedet ved å velge verdipapirer de tror vil gi bedre avkastning, noe som kan føre til høyere driftskostnader. I tillegg kan noen verdipapirfond belaste gebyrer ved kjøp eller salg av andeler, noe som øker de samlede kostnadene.

For eksempel kan en ETF som følger S&P 500 ha en kostnadsprosent så lav som 0,03 %, mens et aktivt forvaltet verdipapirfond kan ha en kostnadsprosent på 1 % eller mer. Disse forskjellene i gebyrer vil over tid ha en vesentlig innvirkning på avkastningen fra investeringen.

Fleksibilitet ved handel

ETF-er tilbyr større fleksibilitet ved handel enn verdipapirfond. Siden ETF-er handles på børs, kan investorer kjøpe og selge andeler gjennom dagen til gjeldende markedskurser.

Denne muligheten for handel gjennom dagen gir prising i sanntid og mulighet til å reagere raskt på markedsbevegelser. Investorer kan også bruke ulike typer ordre, som limit eller stopp-loss, og de kan kjøpe ETF på margin eller selge short.

Verdipapirfond, derimot, prises kun én gang om dagen etter at børsen har stengt. Alle kjøps- og salgsordrer utføres til netto aktivaverdi per andel (NAV), som beregnes ved børsstengning.

Dette betyr at investorer ikke kan utnytte kursendringer gjennom dagen. Videre vil verdipapirfond ofte ikke kunne tilby samme utvalg av ordretyper og har ofte minstekrav til investeringsbeløp, noe som kan gjøre dem utilgjengelige for enkelte investorer.

Hva man ser etter når man velger ETF

Når du skal velge en ETF til porteføljen din, bør dine økonomiske mål være det ledende prinsippet. Det er viktig å ha klart for seg hva det økonomiske målet er (hvorfor du vil investere), fordi du også ønsker å sikre at eventuelle ETF-er du velger, passer med tidshorisonten din, enten den er kortsiktig eller langsiktig.

I tillegg vil det å vurdere målet og tidshorisonten hjelpe deg med å finne din risikotoleranse. Hvis du for eksempel investerer med et langsiktig mål, som penger til utdanning for barnet ditt eller sparing til pensjonisttilværelsen, kan du ha en bedre evne til å ta risiko (risikotoleranse) fordi du ikke trenger disse pengene på lenge. Hvis du derimot investerer med et kortsiktig mål, som en ferie eller egenkapital til bolig, vil du ha en lavere risikotoleranse.

Etter å ha vurdert dine mål, tidshorisont og risikotoleranse kan du begynne å se på ETF-er. Det finnes et stort utvalg av ulike typer ETF-er, noe som kan føles overveldende, men fordelen er at det brede utvalget sikrer at du alltid vil kunne finne en ETF som passer til din investeringsprofil.

Her er noen ting å se etter når du velger ETF:

• Aktivaklasse: Finn ut hvilken aktivaklasse ETF-en investerer i. De vanligste ETF-ene investerer i aksjer eller obligasjoner, mens andre kan investere i valuta, råvarer eller alternative aktivatyper. Noen ETF-er kan også inneholde kombinasjoner av disse aktivaklassene.
• Valuta:  Når du velger en ETF, er det viktig å være oppmerksom på valutaen til de underliggende eiendelene, spesielt hvis den er forskjellig fra valutaen på kontoen din. For eksempel, hvis du handler på en konto i euro og kjøper en ETF som følger en indeks i USA, kan valutasvingninger påvirke avkastningen.
• Kostnader:  Selv om kostnadene generelt er lave, kan enkelte ETF-er ha kostnadsprosenter som over tid blir betydelige. I tillegg kommer forvaltningshonorar, så det er viktig å gjennomgå de årlige kostnadene knyttet til å eie en ETF.
• Beholdninger: Når du velger ETF bør du se på hvilken referanseindeks den følger. Dette kan for eksempel være en indeks som S&P 500, en råvare eller rentepapirer (som Bloomberg U.S. Aggregate Bond Index). Ved å studere referanseindeksene kan du vurdere verdiutviklingen til ETF-en og om den passer til din risikotoleranse.
• Rating: Ratingen til en ETF gir en indikasjon på risikonivået. Risiko måles på en skala fra èn til sju, der sju representerer høyest risikonivå.

Hva er de ulike typer ETF-er?

Børsnoterte fond (ETF-er) kommer i ulike former, hver designet for å oppfylle bestemte investeringsmål og strategier. Å forstå de ulike typene ETF-er kan hjelpe deg med å velge de som passer best til dine økonomiske mål.

Nedenfor gir vi en oversikt over noen av de vanligste typer ETF-er: aksje-ETF-er, obligasjons-ETF-er og råvare-ETF-er:

Aksje-ETF-er

ETF-er med aksjer investerer primært i aksjer som følger verdiutviklingen til en bestemt aksjeindeks eller en kurv med aksjer. Disse ETF-ene gir eksponering mot et bredt spekter av selskaper innen et bestemt marked eller sektor.

Fordelene inkluderer diversifisering på tvers av selskaper, tilgang til både hjemlige og internasjonale markeder, samt mulighet for kursgevinster og inntekter i form av utbytte. Aksje-ETF-er kan deles inn i undertyper, som sektor-ETF-er eller tematiske ETF-er.

La oss se nærmere på de to vanligste typene aksje-ETF-er:

• Sektor-/bransje-ETF: Sektor-ETF-er investerer i aksjer fra selskaper innen spesifikke sektorer i økonomien, som teknologi, helse eller energi. De gir mulighet til å fokusere på bransjer du tror vil prestere bedre enn det brede markedet. Vanlige sektor-ETF-er inkluderer de innen helse, fast eiendom, energi, teknologi og nyttetjenester. Fordelene med sektor-ETF-er inkluderer konsentrert eksponering mot en bestemt bransje, muligheten til å dra nytte av spesifikke veksttrender i en sektor, og diversifisering innenfor en bestemt sektor.
• Tematisk ETF: Tematiske ETF-er investerer basert på et tema eller en trend, som fornybar energi, kunstig intelligens eller nettsikkerhet. De gir mulighet til å fokusere på vekstområder med betydelig potensial. Fordelene inkluderer eksponering mot innovative vekstbransjer, samsvar med personlige interesser, og mulighet for betydelig langsiktig avkastning hvis man treffer riktig med temaet.

Obligasjons-ETF-er (renter)

ETF-er med obligasjoner investerer i rentepapirer som statsobligasjoner, selskapsobligasjoner og kommunale obligasjoner. De er utformet for å gi regelmessige inntekter og bidra til diversifisering av en portefølje, samtidig som de gir lavere volatilitet enn aksjer.

Fordelene ved ETF-er med obligasjoner er blant annet vedvarende inntekt i form av utbetaling av renteinntekter, lavere risiko sammenlignet med aksje-ETF-er og diversifisering på tvers av ulike typer obligasjoner og utstedere.

Råvare-ETF-er

ETF-er med råvarer gir investorer eksponering mot råvarer som gull, olje og landbruksprodukter, uten behov for å fysisk eie disse råvarene. Disse ETF-ene kan følge prisen på én enkelt råvare eller en kurv med råvarer.

Det er viktig å merke seg at i Europa kalles de ofte børsnoterte råvarer (ETC), og begrepene brukes gjerne om hverandre.

Fordelene ved ETF-er med råvarer inkluderer diversifisering utenom de tradisjonelle aktivaklassene, mulighet til å sikre seg mot inflasjon og valutasvingninger, samt tilgang til råvaremarkedene uten at man må håndtere oppbevaring eller levering av de fysiske råvarene.

Hvordan investerer man i ETF-er

Investering i ETF-er kan være en enkel måte å bygge en diversifisert portefølje på, men det innebærer flere viktige steg for å sikre at investeringene samsvarer med dine økonomiske mål og risikotoleranse.

Det første steget er å velge en megler som tilbyr ETF-handel. Meglere gir en plattform for kjøp og salg av ETF-er, så det er viktig å vurdere ulike faktorer som gebyrer, handelsverktøy og den generelle brukeropplevelsen.

Det er sterkt anbefalt å prøve meglerens demoplattform før du begynner å investere, for å sikre at den passer dine behov og preferanser.

Her er noen faktorer å vurdere når du skal velge en megler:

• Gebyrer og kurtasje: Se etter meglere som tilbyr lav kurtasje på handel med ETF-er. Det er viktig å undersøke eventuelle kontogebyrer eller tilleggsgebyrer, som implisitte kostnader i form av handelsspread, da disse kan redusere avkastningen din over tid.
• Handelsverktøy: En megler med robuste analyseverktøy, sanntidsdata og opplæringsressurser kan forbedre investeringsopplevelsen din. Slike verktøy gir innsikt i ETF-ers markedsutvikling og trender, og hjelper deg med å ta velinformerte investeringsbeslutninger.
• Brukergrensesnitt: En intuitiv og brukervennlig plattform forenkler handelsprosessen. Enten du foretrekker tilgang via PC eller mobil, bør du sikre at meglerens brukergrensesnitt oppfyller dine behov.

Ved å sammenligne ulike meglere basert på disse kriteriene, kan du velge den megleren som best oppfyller dine krav for investeringer i ETF-er.

Det å gjennomføre grundige undersøkelser er viktig når du skal velge hvilken ETF som passer til dine økonomiske mål.

Her er noen viktige faktorer å vurdere når du analyserer ETF-er:

• ETF-type og aktivaklasse: Basert på dine investeringsmål, må du avgjøre om du skal investere i ETF-er med aksjer, obligasjoner, råvarer eller en annen type. Dette vil påvirke risikoen og avkastningspotensialet.
• Beholdning og diversifisering: Undersøk ETF-ens portefølje for å forstå hva den eier. Sørg for at diversifiseringsnivået er i tråd med din risikotoleranse, slik at du kan spre risikoen effektivt.
• Avkastningshistorikk: Vurder ETF-ens historiske resultater, men husk at tidligere resultater ikke garanterer fremtidige prestasjoner. Se på avkastningen over ulike tidsperioder for å få et mer helhetlig bilde.
• Relativ volatilitet: Undersøk hvor tett ETF-en følger den underliggende indeksen. Lavere relativ volatilitet indikerer en mer nøyaktig replisering av indeksen.
• Utsteders renommé: Vurder troverdigheten og stabiliteten til ETF-utstederen. Etablerte utstedere kan tilby mer pålitelige fond, noe som gir trygghet for investorer.

Forståelse av kostnadene i forbindelse med ETF-en er viktig for å maksimere avkastningen på investeringen. Kostnadsprosenter og forvaltningshonorarer kan variere betydelig mellom ulike ETF-er, noe som vil påvirke den samlede gevinsten.

Viktige kostnadskomponenter:

• Løpende kostnader: Det årlige gebyret, uttrykt som en prosentandel av investeringen, dekker fondets driftskostnader. En lavere kostnadsprosent er generelt gunstig, spesielt for langsiktige investeringer.
• Forvaltningshonorar: Det årlige gebyret, uttrykt som en prosentandel av investeringen, dekker fondets driftskostnader. En lavere kostnadsprosent er generelt gunstig, spesielt for langsiktige investeringer.
• Handelsspread: Forskjellen mellom kjøperkurs og selgerkurs kan påvirke transaksjonskostnadene. ETF-er med større handelsvolum har vanligvis mindre handelsspreader, noe som reduserer kostnadene.
• Handelskurtasje: Selv om mange meglere byr på kurtasjefri handel med ETF-er, er det viktig å ta eventuell kurtasje med i betraktningen.

Når du vurderer kostnadene, bør du sammenligne kostnadsprosenter for lignende ETF-er som følger samme indeks. Selv små forskjeller i gebyrene kan ha betydelige effekter over tid. Vurder også den totale kostnaden ved å eie ETF-en, inkludert kostnadsprosent og eventuell handelskurtasje. Til slutt, vurder om ETF-ens avkastning rettferdiggjør eventuelle tilleggskostnader, spesielt for spesialiserte eller aktivt forvaltede fond.

Å skape en diversifisert portefølje med ETF-er innebærer å sikre at investeringene er i tråd med dine økonomiske mål, tidshorisont og risikotoleranse.

Steg når du setter sammen porteføljen:

• Definer investeringsmålene: Klargjør om du har som mål å øke verdier, generere inntekter eller bevare verdier. Dette vil påvirke hvilke typer ETF-er du velger.
• Vurder risikotoleransen din: Bestem hvor mye risiko du er villig til å ta. Dette vil påvirke hvilke typer ETF-er du kan inkludere, som aksjer for høyere vekstpotensial eller obligasjoner for stabilitet.
• Fordel mellom aktivaklasser: Bestem hvor stor andel av porteføljen du skal holde i de ulike aktivaklassene (aktivaallokering). En vanlig metode er å diversifisere mellom aksjer, obligasjoner og andre aktivaklasser.
• Velg ETF-er innenfor de ulike kategoriene: Velg spesifikke ETF-er som passer for de ulike aktivaklassene du skal eie. Du kan for eksempel velge en ETF som investerer i det brede aksjemarkedet, en ETF med obligasjoner og en ETF med råvarer.
• Rebalanser regelmessig: Gå gjennom og juster porteføljen regelmessig for å bevare den ønskede aktivaallokeringen, spesielt hvis markedsbevegelser har endret fordelingen.

Eksempel på porteføljestrategier:

• Konservativ portefølje: Legger vekt på stabilitet med større vekt (allokering) på ETF-er med obligasjoner og ETF-er med utbyttebetalende aksjer.
• Balansert portefølje: Kombinerer vekst og inntekt, og allokerer mellom aksje-ETF-er og rente-ETF-er.
• Aggressiv portefølje: Fokuserer på vekst og har en større andel aksje-ETF-er, inkludert sektor-ETF-er eller tematiske ETF-er.

Hvordan investere i ETF-er hos Saxo

ETF-er gir en enkel måte å oppnå diversifisert eksponering mot et bredt spekter av eiendeler, sektorer eller markeder, alt gjennom én enkelt investering. Det er viktig å vurdere risikoene som er forbundet med de ulike investeringene.

Investorer som er klare til å investere, kan benytte Saxos plattform, som gir alt nødvendig for å kjøpe sin første ETF. Du trenger bare å logge inn, bruke ETF-filteret for å finne en ETF som passer dine investeringsmål, og deretter angi ISIN-koden for å gjennomføre kjøpet. Saxo tilbyr også analyseverktøy og ressurser for å hjelpe deg med å velge den rette ETF-en for din portefølje.

Med en konto hos Saxo kan du kjøpe et bredt utvalg av ETF-er, inkludert noen av de mest populære, som S&P 500 eller Vanguard S&P 500. Du har også muligheten til å utforske vårt tilbud av ETF-er før du åpner en konto.