Du får tilgang til begge plattformer med en Saxo konto
Hvordan inflasjonsbeskyttede obligasjoner fungerer
Saxo Group
Hva er inflasjonsbeskyttede obligasjoner?
En inflasjonsbeskyttet obligasjon er et instrument som lar risikovillige investorer beskytte porteføljen sin mot de negative konsekvensene av inflasjon. Disse obligasjonene er vanligvis tilgjengelige direkte gjennom statlige etater, med garanterte renteutbetalinger som er knyttet til landets inflasjonsrate. Når obligasjonen forfaller, vil den totale avkastningen enten være inflasjonsjustert eller lik det opprinnelige investerte beløpet, avhengig av hvilket beløp som er høyest.
Hvis du lurer på om inflasjonsbeskyttede obligasjoner kan være et smart grep for å skjerme hele investeringsporteføljen din mot betydelige tap i tilfelle økende inflasjon og renteøkninger, les videre for å se hvordan de fungerer, hvilke fordeler og ulemper de har, og hvilke alternative måter det finnes å investere i dem på.
Hvordan påvirker inflasjon en investeringsportefølje?
I tider med høy inflasjon kan det oppstå mye volatilitet i finansmarkedene. Med usikkerhet rundt renteøkninger er aksjer ofte utsatt, spesielt vekstselskaper som store teknologiselskaper, ettersom høyere lånekostnader kan påvirke dem merkbart.
Også renteplasseringer er sårbare for de negative effektene av inflasjon. For eksempel vil obligasjoner med en fast avkastning på 5 % i en situasjon med 10 % inflasjon gi en reell avkastning på -5 %. Målet for å sikre en robust investeringsportefølje for fremtiden er derfor å oppnå en avkastning som overgår inflasjonen, slik at man får en positiv kjøpekraftsjustert avkastning.
Hvordan inflasjonsbeskyttede obligasjoner fungerer
Inflasjonsknyttede obligasjoner er gjeldsinstrumenter utstedt av myndigheter, der midlene brukes til å finansiere nye infrastrukturprosjekter eller løpende prosjekter.
Obligasjoner betaler vanligvis rente basert på obligasjonens pålydende verdi. Når obligasjonen når forfallsdato, får du denne verdien utbetalt. Inflasjonsbeskyttede obligasjoner er unike ved at renteutbetalingene stiger og faller i takt med en offentliggjort inflasjonsrate.
I USA er inflasjonsbeskyttede obligasjoner knyttet til utviklingen i det amerikanske konsumprisindekset (CPI) og selges direkte av US Treasury. I Storbritannia selges inflasjonsbeskyttede "gilts" av UK Debt Management Office, og disse er knyttet til Retail Price Index (RPI).
Det finnes også enkelte inflasjonsknyttede obligasjoner som utstedes av store selskaper fremfor myndigheter, men disse er vanligst å finne via statsutstedelser.
Hva er fordelene ved inflasjonsknyttede obligasjoner?
En av de største fordelene med å investere i inflasjonsknyttede obligasjoner er at de gir en praktisk sikring mot potensielle risikoer i andre verdipapirer. De kan redusere usikkerhet i porteføljen din. Hvis aksjene dine taper verdi under økende levekostnader og resesjoner, kan inflasjonsbeskyttede obligasjoner i det minste sikre at du beholder inntekter som er reale, justert for inflasjon.
En annen fordel med inflasjonsbeskyttede obligasjoner er at så lenge inflasjonen tilsvarer markedets forventninger, blir avkastningen positiv. Dersom inflasjonen overstiger forventningene og blir enda høyere enn antatt, kan inflasjonsbeskyttede obligasjoner vise seg å være et enda smartere valg. Normalt, hvis priser og avkastning ligger i tråd med inflasjonsforventningene, er avkastningen fra inflasjonsknyttede obligasjoner verken bedre eller dårligere enn andre renteplasseringer. Men skulle inflasjonen akselerere mer enn antatt, kan de overgå andre verdipapirer med fast rente.
Ser man på et gjennomsnitt over tid, har inflasjonsbeskyttede obligasjoner historisk sett ofte gitt høyere avkastning enn andre renteplasseringer. Inflasjonsknyttede obligasjoner har gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6 %, sammenlignet med 4,5 % for faste renteobligasjoner. Samtidig er det verdt å merke seg at dette fortsatt er lavere enn de rundt 9 % i gjennomsnittlig årlig avkastning man ser fra aksjemarkedene.
Hva er ulempene ved inflasjonsknyttede obligasjoner?
Et tak på dine potensielle gevinster
Den største ulempen med å investere i inflasjonsbeskyttede obligasjoner er det begrensede vekstpotensialet. Avkastningsmuligheten er i stor grad begrenset av inflasjonsraten på tidspunktet når obligasjonen forfaller. Siden inflasjonsbeskyttede obligasjoner ikke har mulighet til å gi verken uvanlig høye gevinster eller betydelige tap, bør du bruke dem fornuftig som en slags stødig «ballast» i din bredere portefølje.
Renter kan svekke en obligasjons verdi
Verdien av disse obligasjonene er også utsatt for svingninger i både rente- og inflasjonsnivåer. I USA gir for eksempel TIPS (Treasury Inflation Protected Securities) begrenset beskyttelse i perioder med deflasjon. US Treasury definerer en pålydende verdi for alle TIPS, men eldre TIPS som har oppnådd inflasjonsjustert avkastning i perioder med høy inflasjon kan miste denne avkastningen like raskt ved deflasjon.
De fleste privatpersoner velger å få tilgang til inflasjonsbeskyttede obligasjoner gjennom indeksfond og ETF-er. Utfordringen er at mange av disse fondene har lang løpetid knyttet til seg.
Løpetid (duration) indikerer hvor følsomt et fond er for endringer i rentenivået. Jo høyere løpetid, desto større er sannsynligheten for at fondet faller i verdi når renten øker, og vice versa. Fond med høy løpetid er ofte fylt med inflasjonsbeskyttede obligasjoner med svært lang løpetid, av og til over 25–30 år.
Fond med høy løpetid er dermed spesielt utsatt i perioder med store rentebevegelser og inflasjonsendringer. Når rentene stiger, kan det utløse et betydelig verdifall i obligasjonsfondet.
CPI og RPI er ikke alltid det beste barometeret for inflasjon
Det er også omdiskutert hvor relevant inflasjonsmålet som brukes til å beregne CPI og RPI i USA og Storbritannia faktisk er. Disse indeksene baseres på en «kurv» av varer og tjenester som en typisk husholdning bruker pengene sine på hver måned.
Hvis du investerer i obligasjoner for å beskytte deg mot inflasjon, er det viktig at disse målingene er nøyaktige. Ellers beskytter de deg ikke slik de er ment. I Storbritannia uttalte Office of National Statistics (ONS) nylig at RPI var et «svært dårlig mål på generell inflasjon» og hadde en tendens til både å «overdrive» og «undervurdere» inflasjon gjennom årene.
Å kun gjøre seg avhengig av ett enkelt inflasjonsmål innebærer alltid en viss risiko. Hver husholdning bruker sin disponible inntekt ulikt, noe som gjør at inflasjonsraten blir mer personlig enn mange tror.
Mindre effektivt for nybegynnere som bygger investeringsporteføljer
En annen grunn til at inflasjonsbeskyttede obligasjoner kanskje ikke passer for din portefølje, er hvis du ikke er særlig utsatt for kortsiktig inflasjon. Hvis du nettopp har begynt på din investeringsreise for de neste tiårene, vil mest sannsynlig den disponible inntekten din komme fra lønnsinntekter, ikke fra porteføljen.
Dersom du fortsatt er i en fase der du opparbeider deg midler i porteføljen din for fremtiden, er rollen til disse obligasjonene mindre kritisk.
Det er særlig de som er avhengige av investeringene sine for å finansiere livsstilen – vanligvis i pensjonisttilværelsen – som kan ha mer nytte av denne type obligasjoner for å redusere porteføljerisiko og dempe faren for aksjemarkedsfall.Hvordan kjøpe inflasjonsbeskyttede obligasjoner
Kjøp inflasjonsknyttede obligasjoner via en megler
Det er mulig å kjøpe denne typen obligasjoner direkte gjennom en megler. Disse kan du få tilgang til via det som kalles en «førsteutstedelse», altså den opprinnelige obligasjonsutstederen, eller i det «sekundære markedet», det vil si via investorer som tidligere har kjøpt dem fra utstederen.
For eksempel kan du investere i inflasjonsknyttede obligasjoner direkte fra den amerikanske regjeringen. Obligasjoner kan kjøpes i intervaller på 100 dollar, noe som gjør dette til et troverdig alternativ også for nybegynnere som ønsker å investere på lang sikt. Disse går under betegnelsen «Treasury Inflation Protected Securities» (TIPS) og kan utstedes med løpetider på fem, sju eller 30 år. Det er et krav om at obligasjonene må eies i minst 45 dager, og de er kun tilgjengelige i digital form.
Andre ordninger finnes også i andre land. Den italienske regjeringen tilbyr for eksempel obligasjoner kjent som BTP-er, som er statsobligasjoner knyttet til landets inflasjonsrate.
Invester i fond med eksponering mot inflasjonsbeskyttede obligasjoner
Hvis du ikke har tid eller ønske om å sette sammen en samling inflasjonsbeskyttede obligasjoner på egen hånd, kan du vurdere å investere i fond. Enkelte fond har betydelig eksponering mot inflasjonsknyttede obligasjoner, og noen fokuserer utelukkende på amerikanske TIPS hvis du er mest interessert i det amerikanske markedet. VIPSX fra Vanguard og FIPDX fra Fidelity er to gode eksempler.
Det er viktig å merke seg at renter betalt på fond med inflasjonsknyttede obligasjoner regnes som skattepliktig inntekt. Du kan til og med få skattepliktig inntekt simpelthen ved å eie fondsandeler, selv uten å realisere noen gevinst. Det er derfor enkelte investorer foretrekker å bruke fond med inflasjonsknyttede obligasjoner i pensjonssparingen, ettersom avkastningen vil følge fremtidige inflasjonsnivåer og ikke blir devaluert.
Invester i obligasjons-ETF-er
I stedet for å investere i inflasjonsknyttede obligasjoner i en skattegunstig konto, kan du også kjøpe børshandlede fond (ETF-er) for obligasjoner. På den måten får du større fleksibilitet i hvordan du håndterer skatten din. Du betaler en forvalter av ETF-en for å administrere kurven av verdipapirer som er inkludert i ETF-en. I tillegg investerer du kapital i ETF-en for å få direkte eksponering mot disse verdipapirene.