Forskjellige typer obligasjoner og hvordan de fungerer

Hvorfor investere i obligasjoner?

Å investere i obligasjoner er en strategi mange foretrekker på grunn av evnen de har til å tilby stabilitet, jevn inntekt og diversifisering i en portefølje. Mens aksjer ofte er forbundet med høyere avkastning, innebærer de også større volatilitet.

Obligasjoner utgjør derimot en motvekt til denne risikoen, og er derfor en viktig del av en balansert investeringsplan.

Risikostyring og porteføljestabilitet

En hovedgrunn til å vurdere obligasjoner er at de kan bidra til å stabilisere porteføljen. I motsetning til aksjer, som kan være svært svingende, svinger obligasjoner ofte i motsatt retning av aksjemarkedet, særlig under markedsnedgang.

Denne negative korrelasjonen gjør obligasjoner til en effektiv sikring mot svingninger i aksjemarkedet og bidrar til at porteføljen din holder seg mer stabil, selv når aksjer gjør det svakt.

Nå konkrete finansielle mål

Obligasjoner passer særlig godt for investorer med konkrete økonomiske mål, for eksempel å finansiere barnas utdanning, planlegge pensjon eller sikre en stabil inntekt i pensjonisttilværelsen. De forutsigbare renteutbetalingene gjør det lettere å planlegge økonomien presist og sørge for at nødvendige midler er tilgjengelige når de trengs.

Målrettede investeringsstrategier

Har du en tydelig investeringsstrategi, kan obligasjoner tilby et bredt spekter av løsninger tilpasset behovene dine. Forsiktige investorer kan for eksempel prioritere stats- og kommuneobligasjoner, som ofte har lavere risiko og i noen tilfeller skattefordeler.

De som søker høyere avkastning kan på sin side velge foretaksobligasjoner, som innebærer høyere risiko, men også potensielt høyere avkastning. Denne fleksibiliteten gjør det mulig for investorer å velge obligasjoner som passer deres risikotoleranse, tidshorisont og behov for løpende inntekt.

Bevar kapitalen i usikre tider

I urolige økonomiske tider blir obligasjoner ofte sett på som en trygghet. Særlig statsobligasjoner, som støttes av statens betalingsevne og kredittverdighet, kan være et relativt sikkert valg. Ved å plassere en andel av porteføljen i obligasjoner kan investorer bevare kapital og redusere potensielle tap i mer risikable aktivaklasser, som aksjer.

Mulighet til å dra nytte av renteendringer

Du kan også bruke obligasjoner strategisk for å dra nytte av renteendringer. Hvis det er ventet at rentene vil falle, blir langsiktige obligasjoner mer attraktive fordi kursene deres stiger når rentenivået går ned.

Omvendt kan kortsiktige obligasjoner være å foretrekke i et miljø med stigende renter, ettersom de er mindre følsomme for renteendringer. Ved å forstå disse dynamikkene kan investorer ta bedre beslutninger om når og hvordan de skal investere i obligasjoner.

Skattegunstig inntekt

Enkelte obligasjoner, særlig kommunale obligasjoner, gir skattefordeler som kan øke den totale inntekten din. Renteinntektene fra disse obligasjonene er ofte fritatt for føderal inntektsskatt og kan også være fritatt for delstats- og kommuneskatt, avhengig av obligasjonens opprinnelse og investorens bosted.

For personer med høy formue, eller de i høyere skattekategorier, kan skattefrie obligasjoner være en effektiv måte å generere inntekt på.

Diversifisering utover tradisjonelle aktivaklasser

Obligasjoner kan bidra til å diversifisere porteføljen, både geografisk og på tvers av markeder og sektorer. Ved å investere i obligasjoner fra ulike land og bransjer kan du redusere eksponeringen mot spesifikke risikoer og gjøre porteføljen mer robust.

Denne globale diversifiseringen gjør det mulig for investorer å utnytte mulighetene i enkelte regioner, samtidig som de reduserer potensielle tap i andre.

Hva er de forskjellige typene obligasjoner?

Obligasjoner er en mangfoldig aktivaklasse, med en rekke varianter som kan tilpasses ulike investeringsstrategier og risikoprofiler.

Selv om amerikanske obligasjoner er velkjente globalt, har investorer i Europa tilgang til et bredt spekter av obligasjoner, blant annet utstedt av europeiske stater og selskaper. Kunnskap om de ulike obligasjonstypene er avgjørende for å bygge en balansert portefølje.

1. Statsobligasjoner

Statsobligasjoner utstedes av nasjonale myndigheter og regnes blant de tryggeste investeringene, fordi de støttes av statens kredittverdighet. I Europa er statsobligasjoner mye brukt av investorer som søker stabilitet og sikkerhet.

• Statsobligasjoner i Eurosonen. Dette er obligasjoner utstedt av eurolandene, som tyske Bunds, franske OAT og italienske BTP. Hvert land utsteder egne obligasjoner, og risikonivået varierer med landets økonomiske stabilitet og kredittvurdering.
• Britiske statsobligasjoner (gilts). Gilts utstedes av den britiske staten, regnes som investeringer med lav risiko og er populære blant investorer som søker stabil avkastning. De kan sammenlignes med amerikanske statsobligasjoner, men er spesifikke for det britiske markedet.
• Statsobligasjoner. I likhet med amerikanske statsobligasjoner utstedes slike obligasjoner av myndigheter utenfor eurosonen og Storbritannia, for eksempel obligasjoner fra fremvoksende markeder eller europeiske land utenfor EU. Disse obligasjonene har varierende nivåer av risiko og avkastning, avhengig av det utstedende landets økonomiske forhold.

2. Kommunale obligasjoner

Kommunale obligasjoner er mindre utbredt i Europa enn i USA, men utstedes av lokale myndigheter, regioner og byer for å finansiere offentlige prosjekter. Slike obligasjoner gir skattefordeler og kan være attraktive for investorer i høyere skattekategorier.

Selv om markedet for kommunale obligasjoner er mindre i Europa enn i USA, utsteder enkelte land, som Tyskland, Frankrike og Spania, obligasjoner på regionalt og lokalt nivå. Slike obligasjoner brukes til å finansiere infrastrukturprosjekter som skoler, sykehus og kollektivtransport.

3. Selskapssobligasjoner

Selskapsobligasjoner utstedes av selskaper for å skaffe kapital til vekst, drift eller refinansiering av gjeld. Europeiske foretaksobligasjoner utgjør en stor del av obligasjonsmarkedet og har varierende risiko og avkastning.

• Investeringsgradert selskapsobligasjon. Utstedes av finansielt stabile europeiske selskaper og gir lavere rente, men anses som tryggere. Selskaper i sektorer som telekommunikasjon, forbrukervarer og forsyningstjenester utsteder ofte slike obligasjoner.
• Høyrenteobligasjoner (junk bonds). Utstedes av europeiske selskaper med lavere kredittvurdering og gir høyere rente for å kompensere for den økte risikoen. De er populære blant investorer som søker høyere avkastning, men innebærer også større sannsynlighet for mislighold.

4. Offentlige etaters obligasjoner (Agency bonds)

Obligasjoner fra offentlige etater i Europa utstedes av offentlig tilknyttede organisasjoner og overnasjonale institusjoner, som Den europeiske investeringsbanken (EIB) og European Financial Stability Facility (EFSF). Slike obligasjoner har som regel lav risiko og finansierer ulike offentlige formål, for eksempel infrastrukturutbygging og sosiale boligprosjekter.

5. Spareobligasjoner

Spareobligasjoner er statsstøttede obligasjoner rettet mot privatpersoner. De er vanligere i USA, men tilsvarende ordninger finnes også i Europa.

• Britiske spareobligasjoner. . I Storbritannia tilbyr National Savings & Investments (NS&I) ulike spareobligasjoner som regnes som trygge, og som ofte brukes til langsiktig sparing. Et eksempel er Premium Bonds, der avkastningen kommer gjennom trekninger av pengepremier i stedet for tradisjonelle renteutbetalinger.
• Europeiske spareobligasjoner. Flere europeiske land utsteder spareobligasjoner til sine innbyggere. Slike obligasjoner har som regel lav risiko og er utformet for å oppmuntre til sparing. Tyskland tilbød for eksempel Bundesschatzbriefe, som ble avviklet i 2012, mens andre land har tilsvarende spareprodukter tilpasset egne markeder.

6. Nullkupongobligasjoner

Nullkupongobligasjoner utstedes med rabatt og betaler ikke løpende rente. Ved forfall utbetales pålydende, og forskjellen mellom kjøpskurs og forfallsverdi utgjør avkastningen. De er tilgjengelige i hele Europa og passer for langsiktige investorer som ikke trenger løpende inntekt, men som ønsker en engangssum ved forfall.

7. Konvertible obligasjoner

Konvertible obligasjoner gir investorer muligheten til å veksle obligasjonen inn i et forhåndsbestemt antall aksjer i det utstedende selskapet. Dette gir fordelen av fast rente, kombinert med muligheten til å dra nytte av selskapets aksjekurs dersom den utvikler seg positivt.

Konvertible obligasjoner utstedes av en rekke europeiske selskaper og er et attraktivt alternativ for dem som ønsker både renteinntekt og vekstpotensial.

8. Innkallbare obligasjoner (callable bonds)

Innkallbare obligasjoner kan innløses av utsteder før forfallsdato, som regel når rentenivået synker. Disse obligasjonene utstedes av både europeiske stater og selskaper og kan ofte tilby høyere renter for å kompensere for risikoen ved at obligasjonen kalles inn.

Investorer bør være forberedt på muligheten for at slike obligasjoner innløses før forfall, og at de dermed må reinvestere midlene til lavere renter enn opprinnelig planlagt.

Hvilken type obligasjon passer for deg?

Mange nye investorer synes det er vanskelig å avgjøre hvilken type obligasjon som passer dem best, så hvis du føler deg overveldet av alle valgmulighetene, er du ikke alene. Den rette obligasjonen for deg avhenger av flere faktorer, inkludert dine økonomiske mål, risikotoleranse, tidshorisont og inntektsbehov.

Ved å ta hensyn til disse aspektene kan du finne en obligasjon som samsvarer med din investeringsstrategi og hjelper deg å nå dine økonomiske mål.

Vurder dine investeringsmål

Før du velger obligasjons-type, bør du klargjøre investeringsmålene dine. Er målet å bevare kapital, få jevn løpende inntekt eller oppnå langsiktig vekst? Å vite hva du vil oppnå gjør det enklere å ta riktige valg:

• Kapitalbevaring. Dersom ditt hovedmål er å bevare kapital, spesielt i urolige økonomiske tider, kan statlige obligasjoner som statlige obligasjoner i Eurosonen eller britiske gilts være et godt valg. Disse obligasjonene regnes som lav-risiko og garanteres av utstedende myndighet, noe som gir trygghet for investeringen.
• Inntektgenerering. For de som først og fremst er interessert i å skape en jevn inntekt, kan selskapsobligasjoner eller kommunale obligasjoner være ideelle. Investeringgradert selskapobligasjoner gir høyere rente enn statlige obligasjoner, mens kommunale obligasjoner tilbyr skattefordeler, noe som kan være spesielt gunstig for dem i høyere skattekategorier.
• Langsiktig vekst. Investorer som ønsker langsiktig vekst, kan vurdere konvertible obligasjoner eller høy-rente obligasjoner. Konvertible obligasjoner åpner for å delta i aksjevekst dersom selskapets aksjer stiger, mens høy-rente obligasjoner gir høyere avkastning, men med økt risiko.

Vurder din risikotoleranse

Ulike obligasjoner har varierende grad av risiko, så det er viktig å velge obligasjoner som passer din risikotoleranse:

• Lav risikotoleranse. For en konservativ investor er statsobligasjoner eller investeringgraderte selskapsobligasjoner som regel de tryggeste valgene. Disse obligasjonene har lavere misligholdrisiko og gir mer stabil avkastning, noe som passer for dem som prioriterer sikkerhet fremfor høy avkastning.
• Moderat risikotoleranse. Investorer som er villige til å ta noe mer risiko for høyere avkastning, kan vurdere obligasjoner fra offentlige etater eller kommuner. Slike obligasjoner kan gi en god balanse mellom sikkerhet og avkastning, og passer for investorer med moderat risikovilje.
• Høy risikotoleranse. Er du komfortabel med høyere risiko, kan høy-rente obligasjoner eller statsobligasjoner fra fremvoksende markeder være attraktive alternativer. Slike obligasjoner tilbyr høyere rente som kompensasjon for høyere kredittrisiko og større misligholdsannsynlighet, og kan passe for investorer som søker høyere avkastning.

Tilpass porteføljen til tidshorisonten din

Investeringhorisonten din er også en nøkkelfaktor når du skal velge obligasjons type:

• Kortsiktig horisont. Har du en kort investeringhorisont, kan obligasjoner med kort løpetid, som kortsiktige statsobligasjoner eller spareobligasjoner, være å foretrekke. Disse obligasjonene er mindre sensitive for renteendringer og gir likviditet, slik at du kan få tilgang til kapitalen din relativt raskt.
• Langsiktig horisont. For langsiktige investorer kan nullkupongobligasjoner eller langsiktige statsobligasjoner være attraktive. Nullkupongobligasjoner kjøpes ofte med rabatt og forfaller til full pålydende verdi, noe som gir en engangsutbetaling ved forfall. Langsiktige statsobligasjoner tilbyr stabilitet og forutsigbar inntekt over en lengre periode.

Tilpass etter ditt inntektsbehov

Typen obligasjon du velger, bør også gjenspeile dine inntektsbehov:

• Regelmessig inntekt. Trenger du en jevn inntektsstrøm, bør du se etter obligasjoner som betaler regelmessig rente, for eksempel selskapskonstellasjoner, kommunale obligasjoner eller statlige obligasjoner med halvårlige kupongutbetalinger. Disse obligasjonene gir forutsigbare kontantstrømmer og passer godt for pensjonister eller dem som er avhengig av investeringene sine til å dekke utgifter.
• Ikke behov for umiddelbar inntekt. Hvis du ikke trenger inntekt med én gang, og i stedet har fokus på kapitalvekst, kan nullkupongobligasjoner eller spareobligasjoner, slik som NS&I-produkter i Storbritannia (statsgaranterte spareordninger), være et bedre valg. Disse obligasjonene øker i verdi over tid og gir en utbetaling ved forfall, noe som kan være gunstig for langsiktige spare-mål som utdanning eller pensjon.

Se på skatteimplikasjonene

Skatteforhold kan ha stor innvirkning på avkastningen fra obligasjoninvesteringen din:

• Skattefordeler. Dersom du er i en høyere skattekategori, kan kommunale obligasjoner eller visse typer statsobligasjoner som tilbyr skattefritak være gunstige. I Europa kan obligasjoner som utstedes av kommuner eller regioner gi tilsvarende fordeler.
• Skattepliktige obligasjoner. For dem som ligger i lavere skattekategorier, kan fordelene ved kommunale obligasjoner være mindre betydelige. Da kan selskapsobligasjoner eller andre skattepliktige obligasjoner være mer attraktive, spesielt hvis de gir høyere rente.

Ved å ta nøye hensyn til disse faktorene kan du velge obligasjonstypen som best samsvarer med dine økonomiske mål, risikotoleranse og investeringshorisont.

Konklusjon: Ulike typer obligasjoner for ulike behov

Obligasjoner byr på mange muligheter, fra tryggheten i statsobligasjoner til potensielt høyere avkastning i selskapsobligasjoner. Det viktigste er å finne den typen som best passer dine mål, enten du ønsker løpende inntekt, vil bevare kapitalen eller bygge langsiktig vekst.

Obligasjoner kan være et godt virkemiddel for å øke stabiliteten og bygge en mer robust portefølje over tid. Nøkkelen er å finne obligasjoner som passer inn i helhetsplanen din, tilpasset risikotoleransen og tidshorisonten din.