Selskapsobligasjoner og hvordan de fungerer

Hvorfor benyttes selskapsobligasjoner?

Det finnes flere grunner til at selskapsobligasjoner kan være fornuftig for investorer. For det første gir de vanligvis en jevn inntekt gjennom renteutbetalinger eller fondsutbytter (mer om dette senere). For det andre er avkastningen på selskapsobligasjoner ofte betydelig høyere enn på statsobligasjoner. På den annen side fører høyere avkastning ofte med seg høyere risiko, spesielt hvis vurderingen av selskapsobligasjoner du velger har lav rating. 

Det er også mulig å bruke selskapsobligasjoner for å spekulere i hvordan et lands rente kan utvikle seg. For eksempel, hvis du tror at Federal Reserve sannsynligvis vil øke styringsrenten, kan du velge å unngå å investere i obligasjoner når renten beveger seg over kupongrenten til en obligasjon. På samme måte, hvis du mener at Federal Reserve snart vil kutte styringsrenten, kan det være et gunstig tidspunkt å finne selskapsobligasjoner med en rente høyere enn den potensielle fremtidige renten, noe som kan gi en samlet bedre avkastning. 

Hvis du investerer i en selskapsobligasjon og noen år senere ønsker å selge deg ut, er dette mulig. Markedet for selskapsobligasjoner har et svært likvid sekundærmarked, der du kan selge investeringen din før forfall.

Forstå kvaliteten på selskapsobligasjoner

Før du hopper på en investering i selskapsobligasjoner, er det viktig å sette seg inn i kvaliteten og risikoen ved tilgjengelige obligasjoner. Kredittvurderingsbyråer vil vurdere nye selskapsobligasjoner som utstedes av børsnoterte selskaper, basert på de økonomiske forutsetningene deres. Hvis et selskap har en sterk balanse og minimal gjeld, vil de mest sannsynlig oppnå en høyere rating enn et firma med svakere kontantstrøm og økende gjeld. 

Et selskaps obligasjoner blir vurdert fra A til D – der A er de beste tilgjengelige obligasjonene, og D er de mest risikofylte. Disse vurderingene gis vanligvis av tre av de største kredittvurderingsbyråene – S&P, Moody’s og Fitch. Hvert byrå har sine egne kriterier for å bestemme vurdering av selskapsobligasjoner, men de ender som regel opp med lignende karakterer. 

A-ratede selskapsobligasjoner

Obligasjoner med en «A»-rating er de som har best mulig vurdering. Enhver obligasjon med denne ratingen bør gi deg tillit til selskapets fremtid. Kredittvurderingsbyråer gir bare A-rating til obligasjoner hvis de er sikre på at det er lav risiko for mislighold. 

Vanligvis har selskapsobligasjoner med A-rating ingen problemer med å sikre ekstern finansiering. Men renten som tilbys, er ofte lavere enn på obligasjoner med B-, C- eller D-rating, nettopp fordi investorenes oppfatning av risiko er lavere. En tommelfingerregel er at jo lavere risiko, desto lavere renteavkastning.

B-ratede selskapsobligasjoner

En B-rated obligasjon er vanligvis et tegn på at det utstedende selskapet vurderes som en moderat kredittrisiko. Enhver obligasjon som får en B-rating av S&P, Fitch eller Moody’s, regnes vanligvis for å være «investeringsegnet» (investment-grade) og derfor et fornuftig alternativ for investorer. Avkastningen på en B-rated selskapsobligasjon er ofte noe høyere enn på en A-rated obligasjon. 

C-ratede selskapsobligasjoner

C-ratede selskapsobligasjoner regnes som de første i kategorien «junk bonds», som de kalles i bransjen. Disse obligasjonene har høy kreditt- og misligholdsrisiko. Det skyldes sannsynligvis svak kontantstrøm eller finansiell historikk, noe som gjør dem mer utsatt for å misligholde renteutbetalinger eller gå konkurs og dermed ikke kunne tilbakebetale din opprinnelige investering. 

Når det gjelder «junk bonds» i C-kategorien eller lavere, må du ha en betydelig høyere risikovilje enn normalt. Husk også at selskapets økonomiske situasjon kan bedre seg eller forverres ytterligere. Dersom ratingen oppgraderes i fremtiden, kan obligasjonen din bli mer verdifull i markedet. Hvis den nedgraderes til «D», kan det bli så godt som umulig å selge den i sekundærmarkedet. 

D-ratede selskapsobligasjoner

D-ratede selskapsobligasjoner er de lavest rangerte i markedet. Disse ratingene er vanligvis forbeholdt selskaper som allerede har misligholdt, eller som er i ferd med å gå konkurs. De høyeste rentene tilbys til investorer i D-ratede obligasjoner, siden sannsynligheten for å tape hele investeringen er høy. 

Faktorer som påvirker prisen på selskapsobligasjoner

Det finnes flere grunner til at verdien på selskapsobligasjoner kan svinge når de omsettes i sekundærmarkedene. Attraktiviteten til visse selskapsobligasjoner kan øke eller minke basert på én eller flere av følgende faktorer: 

Rentenivå

Styringsrenten har stor betydning for verdien av selskapsobligasjoner. Den kan også innvirke på tilbud og etterspørsel i markedet. Dersom styringsrenten, definert av sentralbanken, er lavere enn obligasjonens kupongrente, vil obligasjonen tilby en bedre avkastning enn en sparekonto, noe som kan øke etterspørselen. 

Men hvis renten beveger seg over obligasjonens kupongrente, vil etterspørselen sannsynligvis avta ettersom investorer søker sikrere eller mer lønnsomme alternativer. Når rentenivået er høyt, er også selskapene mindre villige til å utstede obligasjoner fordi de nødvendige rentene for å tiltrekke seg investorer kan bli for dyre. 

Kredittvurdering

Selv om investering i selskapsobligasjoner gjerne regnes som en relativt trygg investeringsbeslutning, kan selskaper fortsatt misligholde helt uventet. Vi har allerede forklart A–D-vurderingen av selskaper, men det er viktig å fremheve farene ved investering i «C»- og «D»-ratede selskapsobligasjoner. Disse obligasjonene kan være betydelig billigere enn «A»- og «B»-ratede selskapsobligasjoner, men forsiktige investorer bør oftest velge lavere risiko og dermed mer sannsynlig avkastning. 

Tilbud og etterspørsel 

Selskapsobligasjoner er ikke annerledes enn mange andre verdipapirer ved at verdien i stor grad drives av tilbud og etterspørsel. Etterspørselen påvirkes av hvor attraktiv en obligasjon er sammenlignet med andre investeringsmuligheter i markedet. 

Tilbudet påvirkes av selskapets kommersielle mål, i tillegg til kostnaden ved å låne penger på andre måter. Hvis et selskap har et større prosjekt som trenger finansiering for å komme i gang, kan utstedelse av selskapsobligasjoner gi en «kickstart» i en tidlig fase. Så lenge renten ikke er for høy, kan obligasjoner være en troverdig måte å finansiere omfattende prosjekter på. 

Høy inflasjon 

Selskapsobligasjoner er ikke immune mot effekten av høy inflasjon. Vedvarende inflasjon kan presse verdien på selskapsobligasjoner ned. Årsaken er todelt: Kupongrenten til en obligasjon blir mindre attraktiv når inflasjonen reduserer realverdien av avkastningen. La oss si at avkastningen på en selskapsobligasjon er 5 %, men inflasjonen er 7 %. I realiteten taper du 2 % av investeringen din. 

I tillegg fører høy inflasjon som regel til økte renter for å bekjempe inflasjonspresset. Dette kan også medføre at obligasjonskursene og etterspørselen i markedet faller. 

Nærhet til forfall 

Prisen på en selskapsobligasjon er også nært knyttet til tidspunktet for forfall. Jo nærmere den er forfall, desto mer sannsynlig er det at den handles til nær pålydende verdi. Nye obligasjoner tar ofte høyde for dagens rentenivå. Langsiktige obligasjoner kan derimot svinge betydelig gjennom hele løpetiden, i takt med at de økonomiske forholdene forbedres eller forverres. 

Fordeler og ulemper ved selskapsobligasjoner 

For å hjelpe deg med å få full forståelse av fordelene og risikoene ved investering i selskapsobligasjoner – og avgjøre om det passer for deg – har vi satt sammen en omfattende liste over fordeler og ulemper. 

Fordeler ved å investere i en selskapsobligasjon 

Investement-grade selskapsobligasjoner slår som regel statsobligasjoner

Det stemmer at selskapsobligasjoner med en kredittvurdering på «A» og «B» ofte overgår statsobligasjoner når det gjelder avkastning. Disse såkalte «investment-grade»-obligasjonene har historisk sett blitt priset 2 – 3 % høyere enn for eksempel obligasjoner utstedt av US Treasury. 

Gjeldsinstrumenter som selskapsobligasjoner kan balansere aksjetunge porteføljer 

Diversifisering er alt når det gjelder en balansert investeringsportefølje. Selskapsobligasjoner kan fungere som en sikring mot aksjeinvesteringer, ettersom de vanligvis beveger seg i motsatt retning av aksjemarkedet. 

Muligheter for å tjene på obligasjonskurser i volatile markeder

Selv om selskapsobligasjoner ofte regnes som en inntektsinvestering, kan det likevel være rom for spekulasjon. Ettersom obligasjonskursene svinger med renteendringer og generell markedsvolatilitet, kan man dra nytte av å kjøpe og selge obligasjoner i sekundærmarkedet. 

Regelmessig renteinntekt 

For de som ønsker en jevn avkastning, regnes selskapsobligasjoner som en av de tryggere alternativene, spesielt de som er A- og B-ratede. 

Risiko ved investering i selskapsobligasjoner 

Svingende renter 

Eventuelle renteøkninger kan føre til at markedskursen på obligasjoner faller. Tilsvarende kan høy inflasjon svekke verdien av renteutbetalinger.  

Utstedende selskap kan tilbakebetale obligasjonen før forfall 

Det er fullt mulig at selskapet tilbakebetaler obligasjonen før forfall. Hvis en selskapsobligasjon har en «call»-klausul, betyr det at selskapet har rett til å kjøpe tilbake obligasjonen og betale tilbake investeringen til pålydende verdi. Dette innebærer at du kanskje ikke er garantert renteutbetalinger helt til opprinnelig forfall. 

Det kan være utfordrende å selge obligasjonene

Obligasjonsmarkedet er kjent for mangel på synlighet rundt prissetting. I motsetning til aksjemarkedene er det ikke alltid lett å fastslå etterspørselen etter obligasjoner du vurderer å selge i sekundærmarkedet. Likviditet kan være et problem, men investeringsgraderte selskapsobligasjoner er som regel etterspurt.   

Kredittrisikoen kan endre seg i løpet av obligasjonens løpetid 

Det finnes ingen garantier for at et selskap ikke misligholder sin selskapsobligasjon. Selv de som anses for å være investeringsgradert, kan de fortsatt møte økonomiske utfordringer og i verste fall gå konkurs. Heldigvis har obligasjonseiere status som kreditorer og blir ofte prioritert foran aksjeeiere ved en eventuell konkurs. 

Hvordan handle selskapsobligasjoner

Individuelle selskapsobligasjoner 

Privatinvestorer kan vurdere å kjøpe individuelle selskapsobligasjoner fra enkelte selskaper. Vanligvis utstedes disse obligasjonene i poster på NOK 10 000 av gangen. De kan kjøpes via finansmeglere og investeringsplattformer. De fleste meglere tar en kurtasje for obligasjoner som kjøpes på nett. 

Hos Saxo Bank tar vi bare 0,20 % for våre Classic-kunder på alle amerikanske og europeiske statsobligasjoner, i tillegg til europeiske og amerikanske selskapsobligasjoner. Platinum- og VIP-kunder betaler henholdsvis kun 0,10 % og 0,05 % i kurtasje. 

Selskapsobligasjonsfond 

Et annet investeringsalternativ er å investere i et selskapsobligasjonsfond. Det finnes både aksjefond og børshandlede fond (ETF-er) som gir eksponering mot flere selskapsobligasjoner, slik at du kan spre risikoen på tvers av ulike sektorer. Obligasjonfond tilbyr også en lavere terskel for inngang, noe som kan være en god start for nykommere i obligasjonsmarkedet.