En guide til statsobligasjoner og hvordan de fungerer

Hva får du i retur for å låne ut penger?

Finansielle långivere tar rente på lån. For eksempel, hvis du låner penger fra en bank, forventes det at du betaler tilbake lånet, pluss et tillegg. Det tillegget er renten, som er en prosentandel av beløpet du lånte. Statsobligasjoner fungerer på en lignende måte.

En statsobligasjon betaler deg et fast rentenivå på forhåndsbestemte tidspunkter. Denne betalingen, når det gjelder statsobligasjoner, kalles en kupong. Siden du mottar jevnlige utbetalinger i bytte mot at du stiller med kapital (dvs. en eiendel), omtales obligasjoner som renteinstrumenter med fast rente.

Alle obligasjoner forfaller på et tidspunkt. Igjen, på samme måte som du låner penger fra en bank for en viss periode, gjelder dette også for obligasjoner. Du får pengene dine (kupongen) tilbake når obligasjonen forfaller. Det betyr at du får jevnlige utbetalinger i en bestemt periode før «lånet» er tilbakebetalt i sin helhet.

Hva er en statsobligasjon?

Hvis vi legger dette sammen, er en statsobligasjon et finansielt instrument som lar deg «låne» penger til en regjering i bytte mot en fast rente. I Storbritannia kalles statsobligasjoner for "gilts". I USA kalles de "treasuries".

Hvordan fungerer statsobligasjoner?

Statsobligasjoner har spesifikke vilkår og betingelser. Disse fastsettes ofte av utstederen. Vi skal se nærmere på hvordan obligasjoner utstedes og selges i annenhåndsmarkedet i de neste avsnittene. Foreløpig er dette de viktigste begrepene du bør kjenne til når det gjelder handel med statsobligasjoner:

Forfall:

Dette er tidspunktet når obligasjonen (lånet) forfaller, og tilbakebetalingen forfaller. Statsobligasjoner kan ha ulike forfallsdatoer. For eksempel kan du velge obligasjoner som forfaller om 10 år eller 30 år.

Hovedstol (principal):

Dette er pålydende verdi av obligasjonen, dvs. beløpet obligasjonen skal betale eieren.

Obligasjonskurs:

Utstedelseskursen på obligasjonen bør samsvare med pålydende verdi (hovedstol). Dette er fordi det er lånebeløpet. Som vi skal se i neste del, kan du imidlertid kjøpe/selge obligasjoner i annenhåndsmarkedet. Prisene i annenhåndsmarkedet kan avvike fra hovedstolens verdi.

Kupongdatoer:

Dette er datoene utstederen må betale kuponger. Detaljene vil være definert av obligasjonen, men de vanligste kupongdatoene er årlig, halvårlig, kvartalsvis eller månedlig.

Kupongrente:

Hvordan utstedes statsobligasjoner?

Statsobligasjoner utstedes vanligvis via en auksjon. Regjeringen bestemmer at den vil utstede obligasjoner opp til en viss verdi for å finansiere et prosjekt/nedbetale gjeld. Regjeringen definerer vilkårene for obligasjonene ut fra kriteriene beskrevet i forrige avsnitt. Obligasjonene blir solgt på auksjon og, i hovedsak, kjøpt av banker eller finansinstitusjoner.

Svært ofte innebærer dette at du kjøper obligasjoner i annenhåndsmarkedet. Hvis obligasjonene kjøpes av en finansinstitusjon, kan du kjøpe dem som privatkunde enten direkte eller via en mellommann, for eksempel en nettmegler. Denne prosessen med å kjøpe i annenhåndsmarkedet (eller det åpne markedet) betyr at du kan ende opp med å betale en premie for obligasjonen.

Dette er hvordan handel med statsobligasjoner fungerer. Eieren av den opprinnelige obligasjonen kan bestemme betingelsene for salget. De kan selge obligasjonen for mindre enn pålydende verdi. De kan også selge den for mer. Du bør ta hensyn til obligasjonens pris og potensielle avkastning før du kjøper. På samme måte, når du eier en obligasjon, kan du selge den i det åpne markedet. På den måten kan du bestemme vilkårene for salget.

Salg av obligasjoner i annenhåndsmarkedet

Når du handler statsobligasjoner, har du muligheten til å tjene forhåndsavtalte renteutbetalinger, bestemt av obligasjonens vilkår. Noen tradere er fornøyde med å holde seg til disse vilkårene og motta kuponger til obligasjonen forfaller. Slik behandling betyr at du ser på obligasjoner som en investering.

Fordi obligasjoner er finansielle instrumenter, akkurat som aksjer, kan du også velge å selge dem. Hvis du har handlet aksjer, kjenner du allerede til prinsippet. Du kjøper aksjer i et selskap og kan deretter, hvis du vil, selge dem i det åpne markedet til en gitt pris. Det samme gjelder statsobligasjoner. Du har muligheten til å selge en obligasjon i det åpne markedet til en bestemt pris. Hvis den prisen er høyere enn det du opprinnelig betalte (dvs. mer enn den opprinnelige verdien), oppnår du gevinst.

Selvfølgelig, som med alle finansielle instrumenter, er det ingen garanti for at du vil tjene på å selge obligasjonen i det åpne markedet. Det kan skje, men det er ikke sikkert. Så hvis du skal handle statsobligasjoner, må du være sikker på at du forstår markedet og bruker verktøyene som er tilgjengelige for å gjøre de nødvendige analysene. Poenget er altså at du kan selge obligasjoner i det åpne markedet eller, om du ønsker, kjøpe obligasjoner i det åpne markedet.

Eksempel på salg av obligasjoner i det åpne markedet:

La oss se på et eksempel på hvordan og hvorfor du kan selge en obligasjon i det åpne markedet:

Du eier en obligasjon verdt 1 000 USD med en årlig kupongrente på 5 %. Det betyr at obligasjonen din gir 50 USD hvert år. Du har tenkt å beholde obligasjonen i 10 år, men etter fem år ser du en mulighet som kan være mer innbringende. Du vil frigjøre kapital, så du bestemmer deg for å selge obligasjonen.

Fordi markedet har endret seg og det kan finnes bedre muligheter, bestemmer du deg for å selge obligasjonen til en rabattert pris. Du gjør dette fordi du vil frigjøre kapital og antar at hvis den nye muligheten er så lønnsom som du tror, vil gevinsten oppveie tapet du har på salget. Så i dette eksemplet selger du obligasjonen for 950 USD.

Vilkårene for obligasjonen er uendret. Den som kjøper den, mottar fortsatt en årlig kupong på 50 USD. Det viktige her er at den nye eierens kupongrente ikke vil være 5 %. Som vi har sagt, er renten basert på obligasjonens verdi og kupongbetalingen. Den som kjøper obligasjonen for 950 USD, får en kupongrente (altså avkastning) på 5,26 % i stedet for 5 %.

Dette er grunnen til at folk handler obligasjoner

Dette er en av hovedårsakene til at folk handler statsobligasjoner i det åpne markedet. Den rette obligasjonen kan gi en bedre avkastning enn den opprinnelige kupongrenten. Så i dette eksemplet selger noen en obligasjon til en verdi av 1 000 USD med en kupongrente på 5 % for 950 USD.

Alle som kjøper den, vil få en obligasjon på 1 000 USD for 950 USD, noe som er en besparelse på 50 USD. Fordi den opprinnelige obligasjonen fremdeles er verdt 1 000 USD og kupongrenten er fastsatt til 5 % (dvs. 50 USD), beholder den nye eieren disse betingelsene. Det betyr at de får en rabatt på 50 USD og en høyere avkastning enn den opprinnelige eieren av obligasjonen.

Faktorer som kan påvirke prisen på obligasjoner

Statsobligasjoner kan stige eller falle i verdi. Dette betyr ikke at verdien på selve obligasjonen (dvs. hovedstolen) endres. Imidlertid kan premien du får når du selger en obligasjon, variere. Hvis du for eksempel eide en obligasjon på 1 000 USD og markedsforholdene gjorde den til et attraktivt investeringsalternativ, kunne du selge den for mer enn 1 000 USD. Hvis forholdene i markedet ikke var optimale, måtte du kanskje selge obligasjonen for mindre enn 1 000 USD.

Noen av faktorene som kan påvirke prisen på statsobligasjoner, er:

Etterspørsel:

Myndigheter bestemmer hvor mange obligasjoner som skal utstedes. Selv om tilbudet ikke endrer seg, kan etterspørselen variere basert på ulike faktorer, inkludert inflasjon og rentenivåer.

Inflasjon:

Økende inflasjon er dårlig nytt for obligasjonseiere. Hvorfor? Fordi utbetalinger skjer til en fast sats. Poenget med inflasjon er at penger mister kjøpekraft. Hvis du får mindre for 1 USD i en matbutikk i dag enn da du kjøpte en obligasjon, vil utbetalingen være mindre verdt. Du mottar fortsatt samme sum med penger, men i praksis får du mindre ut av det.

Rentenivåene har også en tendens til å øke når inflasjonen stiger. Hvis du kan få mer rente på pengene dine i en bank, hvorfor skulle du da holde obligasjoner? Svaret er at du ikke ville gjort det. Nøkkelen til å tjene penger er å finne de produktene som gir best avkastning. Så hvis inflasjonen er høy og rentene overstiger kupongrenten på obligasjonene dine, kan det være på tide å selge.

Renter:

Hvis rentene er lavere enn kupongrenten på en obligasjon, er dette attraktivt for tradere. Tenk på det slik: hvis en bank tilbyr deg 1 % rente mens en obligasjon tilbyr 5 %, hvor vil du helst investere pengene dine? Rentene vil variere over tid, men det kan være perioder der obligasjoner gir bedre avkastning. Det er i slike perioder at det kan lønne seg å holde obligasjoner.

Tid:

Tiden som gjenstår av obligasjonens løpetid, kan påvirke hvor attraktiv den er. Jo lenger obligasjonen har igjen, desto flere renteutbetalinger vil eieren motta. Det er naturligvis mer fristende. Tiden påvirker også rentenivåene. Nye obligasjoner tar hensyn til dagens rente. Hvis forfall er 10 år frem i tid, og det ser ut til at rentene vil falle, kan verdien av obligasjonen stige.

Kredittvurdering:

Statsobligasjoner er, som navnet tilsier, støttet av staten. Dette blir sett på som en sikker garanti, fordi regjeringer har kontroll. Derfor regnes obligasjoner ofte som lavrisiko-investeringer. Likevel er det ikke en 100% garanti.

Hvis en regjering sliter med store økonomiske problemer eller står i fare for å kollapse, kan det hende at den ikke klarer å betale gjelden sin. På grunn av dette bør du sjekke regjeringens kredittvurdering. Dette er ikke noe annerledes enn at en bank sjekker din kredittscore før den gir deg et lån. Hvis en regjering har svak kredittvurdering, vil en obligasjon være mindre attraktiv enn om vurderingen var god. Du kan bruke kredittvurderingsbyråer som Moody’s og Fitch Ratings for å se risikovurderingen til en regjering.

Hva du bør se etter: ulike typer statsobligasjoner du kan handle

Som vi har nevnt, kalles statsobligasjoner for gilts i Storbritannia og treasuries i USA. Obligasjoner kan ha faste kupongrenter eller så kan de følge inflasjonen. Sistnevnte kalles indeks-linked gilts i Storbritannia og treasury inflation-protected securities (TIPS) i USA.

Britiske gilts

Gilts navngis ofte basert på løpetid og rente. For eksempel betyr en 1½% Treasury Gilt 2047 at obligasjonen har en kupongrente på 1,5 % og forfaller i 2047.

Amerikanske Treasuries

Statsobligasjoner i USA kommer i tre hovedformer basert på når de forfaller:

• Treasury bonds (T-bonds) forfaller om mer enn ti år
• Treasury bills (T-bills) forfaller om under ett år
  
• Treasury notes (T-notes) forfaller om ett til ti år

Gjør grundig research og aksepter risikoen

Hvis du skal handle statsobligasjoner, må du forstå det grunnleggende, analysere markedet og akseptere at du kanskje ikke tjener penger. Statsobligasjoner er støttet av staten, noe som gir en viss trygghet med tanke på kupongutbetalinger og selve obligasjonen. Likevel finnes det ikke garanti for at du får kjøpt eller solgt obligasjoner i det åpne markedet på en måte som gir gevinst.

Du vet nå at politiske og økonomiske forhold kan påvirke verdien av statsobligasjoner. En 30‑årig obligasjon som var attraktiv da rentene var lave, blir mindre interessant hvis inflasjonen tiltar og markedsrentene stiger. Derfor er grundig forarbeid viktig. Bruk tekniske verktøy og markedsinnsikt fra megleren din, og kombiner dette med egen analyse for å vurdere om du bør kjøpe, beholde eller selge obligasjoner.