Alt du trenger å vite om verdipapirfond

Er verdipapirfond det samme som fond?

Man bruker ulike begreper for verdipapirfond i forskjellige land, noe som kan skape forvirring hos investorer. For å gjøre det klart, her er hva det kalles på ulike, kjente steder:

• USA: Mutual funds
• Hongkong: Mutual funds, Unit Trusts
• Sveits: Mutual funds
• Storbritannia: Fund
• Frankrike: OPCVM (Undertakings for Collective Investment in Transferable Securities, or UCITS)
• India: Mutual funds

Hva man ser etter når man velger verdipapirfond

Når du investerer i verdipapirfond, finnes det så mange alternativer at det kan være utfordrende å vite hva du bør vurdere for å hjelpe deg med å nå dine investeringsmål.

For å gjøre det enklere kan du vurdere følgende:

Det første du bør undersøke er regelsettet som definerer hvilke investeringer forvalteren av et verdipapirfond har tillatelse til å gjøre. Disse reglene, kjent som et mandat, kan omfatte ulike faktorer, slik som instrumenttypene som benyttes og hvor stor andel av fondet som er allokert til spesifikke områder. For eksempel må et globalt aksjefond investere i aksjer fra hele verden, ikke i obligasjoner.

Det er også viktig å vurdere fondets aktivaklasser. Er fondet kun fokusert på aksjer, eller inkluderer det også obligasjoner, kontanter eller alternative investeringer? Alternative eiendeler kan omfatte alt fra vindparker og skoger til infrastrukturprosjekter som veier, eller investeringer som ikke handles på tradisjonelle børser.

Geografi er en annen viktig faktor å vurdere. Noen verdipapirfond fokuserer på bestemte regioner, som Sørøst-Asia eller Nord-Amerika, mens andre konsentrerer seg om enkeltland som India, Kina eller Storbritannia. Enkelte fond investerer i spesifikke aksjeindekser, som S&P 500 eller NASDAQ 100 i USA, og FTSE 100 i Storbritannia. Dette fokus gjør det mulig å investere i områder som ellers ville kreve omfattende analyse.

Til slutt bør du vurdere trender og temaer. Er du interessert i bioteknologi, kunstig intelligens, eller ønsker å støtte selskaper med en sterk satsing på forretningsetikk? Enten fokuset er på eiendom, robotteknologi eller andre bransjer, finnes det sannsynligvis et verdipapirfond som samsvarer med dine verdier og interesser.

Hva er forskjellen mellom et verdipapirfond og en ETF?

Børsnoterte fond, også kalt ETF eller Exchange-traded funds, ligner på verdipapirfond ettersom begge setter sammen ulike verdipapirer for å kunne tilby investorer diversifiserte porteføljer.

Det er likevel tre store forskjeller:

• Når. Verdipapirfond handles kun ved slutten av dagen til en pris som kalles netto andelsverdi (NAV), mens ETF-er handles gjennom hele dagen på samme måte som aksjer.
• Hvem. Verdipapirfond blir aktivt forvaltet av profesjonelle porteføljeforvaltere, mens ETF-er ofte blir passivt forvaltet og følger en bestemt indeks.
• Hvor mye. Verdipapirfond har vanligvis høyere driftsutgifter enn ETF-er, ettersom verdipapirfond er aktivt forvaltet. Dette innebærer at den profesjonelle porteføljeforvalteren må analysere, undersøke og koordinere forvaltningen av fondet.

Hvordan handles verdipapirfond?

Verdipapirfond, hvor grupper av investorer samler sine penger og investerer sammen, handles ikke som vanlige aksjer.

Verdipapirfond vil vanligvis eie flere typer eiendeler, som enkeltaksjer, obligasjoner, kontanter og andre investeringer. På et fastsatt tidspunkt hver dag beregnes verdien av alle fondets ulike beholdninger. Dette betyr at den nominelle verdien av investorens andeler ikke endres gjennom dagen, ettersom den oppdateres kun én gang daglig.

Når man investerer i et verdipapirfond, vil en investor binde et pengebeløp som investeres neste gang fondets kurs beregnes. Fondets verdi er den samlede verdien av alle dets underliggende investeringer, som kan inkludere aksjer, obligasjoner og kontanter.

Hvis den samlede verdien av verdipapirfondet er 10,000,000 EUR, og en investor bidrar med 5,000 EUR, vil fondets verdi stige til 10,005,000 EUR, og investoren vil eie 0.05 % av fondet.

I noen tilfeller kan en investor overta andelene til en annen investor som forlater verdipapirfondet. Uansett innebærer eierskap av andeler i et verdipapirfond at man eier en del av porteføljen som helhet. Dette sikrer at risikoen spres over et bredere og mer diversifisert spekter av investeringer enn det en enkelt investor kunne oppnå på egenhånd.

Hvis du ønsker å selge din andel i verdipapirfondet, skjer prosessen motsatt. Du legger inn en ordre om å "selge", hvorpå din andel av verdipapirfondet likvideres ved dagens slutt. Deretter overføres pengene tilbake til kontoen din.

Investering i verdipapirfond gir deg fordelen av en bred og diversifisert portefølje, uten at du trenger å bruke tid på å følge med på markedsdiagrammer gjennom dagen.

Hva er fordelene ved å handle verdipapirfond?

Det finnes flere fordeler for investorer som investerer i verdipapirfond. Her er våre topp fem:

Verdipapirfond tilbyr umiddelbar diversifisering, noe som kan forbedre din risikojusterte avkastning. Ved å investere i et verdipapirfond, vil porteføljen din inneholde et variert utvalg av instrumenter, som aksjer og obligasjoner, på tvers av ulike bransjer og regioner. En diversifisert portefølje anses generelt å innebære lavere risiko enn enkeltaksjer, siden risikoen fordeles på flere produkter.

Verdipapirfond gir normalt tilgang til et bredt spekter av investeringer til en relativt lav kostnad. Ofte har de lavere gebyrer og transaksjonskostnader sammenlignet med hyppig kjøp og salg av enkeltaksjer, som ellers kan redusere avkastningen over tid. Kostnadene kan imidlertid variere mellom forskjellige verdipapirfond, så det er viktig å gjennomgå de spesifikke kostnadene for hvert fond.

Når du investerer i verdipapirfond, drar porteføljen din nytte av ekspertisen til profesjonelle fondsforvaltere. Disse forvalterne evaluerer selskaper, overvåker markeder og tar informerte beslutninger for å optimalisere ytelsen og håndtere risiko. Dette sikrer at investeringene dine ivaretas med jevnlig profesjonell oppfølging.

Å bygge en diversifisert og balansert portefølje på egen hånd krever betydelig tid og ekspertise. Med verdipapirfond tar profesjonelle fondsforvaltere seg av forskning, porteføljeovervåking og risikostyring for deg. Dette gjør at du kan fokusere på dine egne prioriteringer, samtidig som du nyter fordelene av en godt forvaltet portefølje.

Verdipapirfond gir tilgang til et bredt spekter av investeringsmuligheter, inkludert nisjeinvesteringer som ellers ikke er tilgjengelige for enkeltinvestorer. Dette kan omfatte alternative investeringer, som vindmølleparker eller infrastrukturprosjekter. Slike muligheter åpner for bedre diversifisering gjennom ulike økonomiske sykluser og lar deg investere i tråd med dine interesser, verdier og mål.

I tillegg til disse fordelene, vil verdipapirfond ofte ha en rating fra uavhengige leverandører som Morningstar. Disse ratingene kan hjelpe deg i å vurdere verdipapirfondets historiske resultater, og da spesielt den risikojusterte avkastningen, sammenlignet med andre, lignende fond.

Hva er ulempene ved å handle verdipapirfond?

Selv om verdipapirfond har store fordeler sammenlignet med investeringer i enkeltaksjer, er det også noen få ulemper som man må være klar over før man investerer i verdipapirfond.

Når du investerer i et verdipapirfond, gir du opp kontrollen og overlater beslutningene om å velge, kjøpe og selge bestemte aksjer til fondets forvalter. Disse beslutningene vil ikke alltid samsvare med dine preferanser. Uavhengig av hva du mener om de enkelte posisjonene, har du ingen innflytelse på fondets investeringsvalg.

Informasjon om et verdipapirfonds beholdninger og transaksjoner er ikke tilgjengelig i sanntid. Fondene rapporterer vanligvis sine beholdningsoversikter i etterkant, vanligvis etter 60 til 90 dager, og noen ganger enda senere. Dette betyr at du ikke kan se nøyaktig hvordan pengene dine er investert på et gitt tidspunkt.

Selv om verdipapirfond har som mål å optimalisere avkastningen og styre risikoen, er det ingen garanti for at de vil presterer bedre enn det generelle markedet eller oppnå samme avkastning som en portefølje med nøye utvalgte enkeltaksjer. Forvaltere av verdipapirfond, som mange andre aktører i markedet, kan ta feil beslutninger eller gå glipp av muligheter. Det er viktig å vurdere fondet grundig før man investerer.

I de fleste markeder handles verdipapirfond kun én gang om dagen, etter at markedet har stengt. Dette begrenser muligheten til å reagere raskt når store markedsbevegelser finner sted.

Verdipapirfond har bestemte fordeler sammenlignet med aksjer, men investorer kan likevel eie begge deler i porteføljen sin. Verdipapirfond og enkeltaksjer er ikke gjensidig utelukkende. Det handler om personlige preferanser, der man må vurdere egen erfaring og hvor mye tid man har til rådighet, og ens investeringsmål.

Er det risiko knyttet til å handle verdipapirfond?

Hos Saxo streber vi alltid etter transparens om potensielle risikoer ved investeringer.

Verdipapirfond anses ofte som en investeringsmulighet som bidrar til å redusere markedsrisiko gjennom diversifisering. Det finnes imidlertid noen risikoer du bør være oppmerksom på:

Det vil alltid være en risiko for at verdien av et verdipapirfond kan falle som følge av svingninger i det brede markedet. Eventuelle gevinster eller tap i markedet vil gjenspeiles i fondets verdi, ettersom det reflekterer verdien av de underliggende verdipapirene.

Forestill deg at du vil selge den gamle bilen din, men ikke finner noen kjøper. Du må da kanskje sette ned prisen eller vente lenge før det dukker opp en kjøper. Dette er et eksempel på likviditetsrisiko, som oppstår når visse eiendeler er vanskelige å selge raskt uten tap. Likviditetsrisiko kan også påvirke verdipapirfond som investerer i slike eiendeler. For eksempel kan et verdipapirfond som eier eksotiske investeringer måtte selge dem til rabattert pris eller vente på kjøpere som er villige til å betale ønsket pris. Forskjellen mellom prisen du kan selge og kjøpe et verdipapir til, kalles spreaden, og den er vanligvis større for illikvide verdipapirer enn for likvide verdipapirer.

Verdipapirfond kan ha innebygde kostnader som varierer betydelig mellom ulike fond. Disse kostnadene kan påvirke fondets resultater over tid, hvor høyere kostnader har en større innvirkning på langsiktig avkastning.

Avhengig av typen verdipapirfond kan det være ulike risikoer, slik som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko og geopolitisk risiko.

Hvorfor investere i verdipapirfond?

Når du investerer i et verdipapirfond, blir midlene dine forvaltet av profesjonelle porteføljeforvaltere som tar informerte beslutninger om hvordan de skal investere midlene. Denne avanserte porteføljeforvaltningen er en stor fordel for dem som mangler tid eller ekspertise til å forvalte sine egne investeringer.

Verdipapirfond investerer vanligvis i et bredt spekter av verdipapirer. Diversifisering bidrar til å dempe risiko, ettersom dårlig avkastning på enkelte investeringer forhåpentligvis utliknes av god avkastning på andre. Redusert porteføljerisiko oppnås gjennom diversifisering, og de fleste verdipapirfond investerer i alt fra noen få til hundrevis av ulike verdipapirer, avhengig av fondets fokus.

Verdipapirfond er enkle å kjøpe og tilgjengelige fra mange ulike utstedere, som gir tilgang til forskjellige fond med ofte lignende mandater. Denne tilgjengeligheten øker konkurransen i bransjen, noe som kan være fordelaktig for investorer, da de får flere valgmuligheter og konkurransedyktige priser.

Verdipapirfond prises vanligvis én gang daglig etter at markedet har stengt. Dette betyr at alle investorer som kjøper andeler samme dag, får den samme prisen. De fleste verdipapirfondene har også lav minimumsinvestering, noe som gjør dem tilgjengelige for investorer med formuer i alle størrelser.

Reinvestering av utbytte er en annen grunn til at mange investorer foretrekker verdipapirfond. Når utbytte og andre inntektskilder kunngjøres, kan de brukes til å kjøpe flere andeler i fondet, noe som bidrar til å øke investeringen over tid.

Hvordan fungerer prisingen av verdipapirfond?

Du lurer kanskje på de mulige tilleggskostnadene eller gebyrene knyttet til verdipapirfond.

Selv om verdipapirfond medfører ulike kostnader, er den viktigste kostnaden å vurdere den løpende kostnaden. Denne representerer den årlige avgiften for å forvalte fondet og dekker driftskostnader, administrative utgifter, og forvaltningshonorarer. Den løpende kostnaden trekkes fra fondets eiendeler og reflekteres i dets net asset value (NAV).

Verdipapirfondets kurser påvirkes av faktorer som markedsforhold, inkludert endringer i den generelle verdiutviklingen i markedet, økonomiske nøkkeltall, markedsstemning, og verdiutviklingen til de underliggende eiendelene, som verdipapirer, alternative aktiva, eller derivater som fondet eier.

Utstederen av verdipapirfond beregner vanligvis net asset value (NAV), som representerer verdien av alle underliggende instrumenter delt på antall andeler i omløp. NAV beregnes som regel daglig, men for bestemte fond kan det beregnes sjeldnere, for eksempel ukentlig eller månedlig.

Hva er de ulike typer verdipapirfond?

Det finnes flere ulike typer verdipapirfond, som:

• Pengemarkedsfond: Disse verdipapirfondene investerer på kort sikt og med lav risiko i høykvalitetsobligasjoner.
• Obligasjonsfond: Disse innebærer høyere risiko enn pengemarkedsfond, og foretar langsiktige investeringer i obligasjoner som er spesifisert i verdipapirfondets investeringsmål.
• Aksjefond: Disse verdipapirfondene investerer direkte i selskapsaksjer.
• Kombinasjonsfond: Disse verdipapirfondene investerer i en kombinasjon med eiendeler, som aksjer, obligasjoner og andre verdipapirfond.
• Alternative investeringsfond: Disse verdipapirfondene investerer i utradisjonelle aktivaklasser som direkte infrastruktur, derivater, privat eierkapital og unoterte produkter.

En nyttig måte å velge et fond på er å gjennomgå fondets 'nøkkelinformasjonsdokument' (KID). KID inneholder grunnleggende informasjon om fondet, inkludert investeringsmål, tilknyttede kostnader og gebyrer, historisk ytelse, og andre viktige egenskaper.

Hva er forskjellen mellom aktivt forvaltede verdipapirfond og indeksfond?

• Aktivt forvaltede verdipapirfond: Aktivt forvaltede fond har som mål å overgå markedet. De forvaltes av erfarne porteføljeforvaltere som velger instrumenter de tror vil slå referanseindeksen. Denne tilnærmingen medfører ofte høyere kostnader, og derfor anses aktivt forvaltede fond som et valg med høyere risiko.
• Indeksfond:  Indeksfond er verdipapirfond som søker å følge en spesifikk indeks, som S&P 500, uten å prøve å overgå den. Dette gjøres vanligvis til lave kostnader og anses som et valg som gir lavere risiko for investorer.

Hvordan behandles utbytte i verdipapirfond?

Utbytte gir investorer en andel av overskuddet i et selskap. Verdipapirfond som eier verdipapirer med utbytte, sender denne kontantstrømmen videre til fondets investorer. Beløpet godkjennes av selskapet basert på årsresultatet, og utbetalingene fra de underliggende verdipapirene øker fondets kontantbeholdning, som er del av de samlede eiendelene.

Utbyttet  representerer også en del av et selskaps overskudd. Selskaper med økonomisk suksess deler ofte overskudd med aksjonærene i form av utbytte, med hver aksjonær som får et fast beløp per aksje.

I et fond med høy direkte avkastning kan denne inntekten utgjøre en betydelig del av den samlede avkastningen. Fondet bestemmer selv hyppigheten for utbyttebetaling, og beløpet til investorene er ikke nødvendigvis det samme som fondet mottar.

Verdipapirfond kan også være akkumulerende (ikke betale utbytte), hvor inntekter investeres på nytt i fondet. Alternativt kan fondet kategoriseres som INC eller DIST (income eller distribution), som refererer til fondets måte å distribuere inntekt eller utbytte.

Når utbytte mottas, holdes det som kontanter eller i svært likvide gjeldsinstrumenter (kontantekvivalenter). Fondets forvaltningskapital stiger på grunn av disse utbyttepengene, noe som gjenspeiles i netto andelsverdi (NAV).

En aksje som betaler utbytte, vil vanligvis oppleve et tilsvarende fall i aksjekursen, slik at utbytte ikke påvirker fondets verdi direkte. Fondsforvalteren kan bruke utbyttepengene til nye investeringer, slik at disse pengene også begynner å vokse.