Du får tilgang til begge plattformer med en Saxo konto
Treasury stock forklart: Hvorfor selskaper kjøper tilbake egne aksjer
Saxo Group
Når selskaper kjøper tilbake sine egne aksjer, kalles disse tilbakekjøpte aksjene «treasury stock». Ved første øyekast kan det virke motintuitivt – hvorfor skulle et selskap bruke penger på å redusere antall aksjer som er tilgjengelige for investorer?
Likevel spiller denne strategien en avgjørende rolle i å øke aksjonærverdien, stabilisere aksjekursene og til og med forsvare seg mot potensielle oppkjøp.
I denne guiden skal vi utforske alt du trenger å vite om treasury stock: hva det er, hvorfor selskaper gjennomfører aksjetilbakekjøp, og hvordan denne avgjørelsen påvirker både finansregnskap og investorer.
Hva er treasury stock?
«Treasury stock» er aksjer som et selskap har kjøpt tilbake fra det åpne markedet eller fra aksjonærer. Disse aksjene ble opprinnelig utstedt til offentligheten, men er siden blitt tilbakekjøpt av selskapet og holdes nå i selskapets egen beholdning.
Treasury stock skiller seg fra andre aksjer fordi de ikke lenger regnes som utestående. Det betyr at de ikke gir stemmerett, ikke er berettiget til utbytte, og ikke inngår i beregning av fortjeneste per aksje.
Som oftest kjøper selskaper tilbake egne aksjer av strategiske grunner som påvirker selskapets finansielle struktur. Treasury stock kan også holdes for fremtidig bruk, for eksempel å utstede aksjer til ansattkompensasjon eller for å skaffe kapital når det er behov.
Treasury stock vs. ordinære aksjer
Selv om treasury stock og ordinære aksjer begge representerer eierskap i et selskap, har de svært ulike formål og roller i selskapets finansielle struktur.
Ordinære aksjer er det de fleste investorer vanligvis eier. Disse aksjene utstedes av selskapet til allmennheten og gir aksjonærene eierandel i selskapet, stemmerett i selskapsrelaterte saker og mulighet til å motta utbytte.
Ordinære aksjer regnes som «utestående» fordi de handles aktivt i markedet og påvirker økonomiske beregninger som fortjeneste per aksje (EPS) og utbytte.
Treasury stock derimot, representerer aksjer som selskapet har kjøpt tilbake fra offentligheten. Når aksjene er tilbakekjøpt, regnes de ikke lenger som utestående, noe som innebærer at de ikke gir stemmerett eller rett til utbytte.
Selskapet kan beholde treasury stock for fremtidige formål, for eksempel ved å utstede aksjene på nytt, eller selskapet kan makulere dem for å permanent redusere antall aksjer i omløp. I motsetning til ordinære aksjer blir treasury stock bokført som en reduksjon i egenkapitalen i balansen.
Kort oppsummert: Mens ordinære aksjer representerer eierskap og aktiv deltakelse i selskapet, er treasury stock et strategisk verktøy selskaper bruker for å styre kapitalstrukturen og øke aksjonærverdien.
Hvorfor kjøper selskaper tilbake egne aksjer?
Selskaper kjøper tilbake egne aksjer og gjør dem om til «treasury stock» av flere strategiske årsaker. Selv om det å redusere antall aksjer tilgjengelig for investorer kan virke motintuitivt, stemmer ofte denne avgjørelsen overens med selskapets overordnede mål om å forbedre aksjonærverdien og styrke sin finansielle struktur.
Her er de viktigste grunnene til at selskaper kjøper tilbake aksjene sine:
Øke aksjonærverdien
En av hovedgrunnene til at selskaper tilbakekjøper aksjer, er å øke verdien på de gjenværende aksjene. Ved å redusere antall utestående aksjer, blir hver enkelt aksje mer verdifull, noe som ofte fører til en høyere aksjekurs.
Forbedre finansielle nøkkeltall
Aksjetilbakekjøp kan forbedre viktige finansielle nøkkeltall, spesielt fortjeneste per aksje (EPS), som beregnes ved å dele nettoresultatet på antall utestående aksjer. Et lavere antall utestående aksjer kan øke EPS betydelig, slik at selskapet fremstår mer lønnsomt, selv om det totale overskuddet er uendret.
Signaliserer selvtillit
Når et selskap kjøper tilbake sine egne aksjer, sender ledelsen et signal til markedet om at aksjene er undervurderte. Dette gir ofte investorer tillit til at selskapet er i god finansielle stand og forventer vekst fremover, noe som kan påvirke aksjekursen positivt.
Forsvarsstrategi mot oppkjøp
Aksjetilbakekjøp kan også brukes som en forsvarsstrategi mot fiendtlige oppkjøp. Ved å redusere antall aksjer på det åpne markedet blir det vanskeligere for en ekstern aktør å skaffe seg kontroll over selskapet.
Fleksibilitet for fremtidige planer
Treasury stock kan gjenutstedes senere til ulike formål, for eksempel aksjeopsjonsprogrammer for ansatte, oppkjøp eller kapitalinnhenting. Det at selskapet har aksjer i reserve gir fleksibilitet i håndteringen av kapitalstrukturen, uten at det er nødvendig å utstede nye aksjer.
Hvordan brukes treasury stock i balansen?
Når et selskap kjøper tilbake sine egne aksjer og definerer dem som treasury stock, vil disse aksjene vises i balansen under egenkapitalen, men med en viktig forskjell – de blir bokført som en reduksjon av egenkapitalen, ikke som en eiendel. Denne behandlingen samsvarer med ideen om at treasury stock representerer en tilbaketrekning av kapital fra aksjonærene.
Treasury stock regnes som en kontra-eiendelskonto, noe som betyr at den reduserer den totale egenkapitalverdien. For eksempel, når et selskap kjøper tilbake aksjer, blir kostnaden for aksjene debitert fra treasury stock-kontoen, og kontantkontoen krediteres for det betalte beløpet. Dette medfører en lavere total egenkapitalverdi i balansen.
Treasury-aksjer medregnes ikke i antall utestående aksjer og bidrar verken til utbytte, stemmerett eller beregning av fortjeneste per aksje (EPS).
Det finnes to hovedmetoder for å føre treasury stock:
- Kostnadsmetoden (Cost method). Denne metoden bokfører aksjene til tilbakekjøpsprisen, uavhengig av den opprinnelige utstedelsesprisen. Dette er den vanligste metoden selskaper bruker. Treasury stock-kontoen debiteres for hele tilbakekjøpskostnaden, noe som reduserer selskapets totale egenkapital.
- Pålydende-metoden (Par value method). Denne metoden verdsetter treasury stock etter aksjenes pålydende verdi (en nominell verdi som tilordnes når aksjer utstedes). Eventuell forskjell mellom pålydende verdi og tilbakekjøpsprisen justeres i kontoen for tilleggsbetalt kapital (APIC).
Eksempel på treasury stock
For å forstå hvordan treasury stock fungerer i praksis, la oss se på et konkret eksempel:
Anta at et selskap kalt Bra ASA opprinnelig utstedte 10 millioner aksjer til offentligheten for 50 kroner per aksje. Over tid mener selskapet at aksjen er undervurdert og bestemmer seg for å kjøpe tilbake 2 millioner aksjer til 60 kroner per aksje. Disse tilbakekjøpte aksjene, som nå er «treasury stock», regnes ikke lenger som utestående aksjer.
Det betyr at de ikke vil inngå i beregningen av fortjeneste per aksje (EPS) eller utbytte. Bra ASA kan beholde disse aksjene for fremtidig bruk, for eksempel å gjenutstede dem til ansatte som en del av et aksjeopsjonsprogram, eller selskapet kan velge å makulere dem, noe som permanent reduserer antall aksjer i omløp.
I balansen til Bra ASA vil treasury stock bokføres som en reduksjon i egenkapitalen og gjenspeile selskapets utgift på 120 millioner kroner (2 millioner aksjer x 60 kroner).
Føringen av treasury stock kan variere noe, avhengig av om selskapet benytter kostnadsmetoden eller pålydende-metoden, men i begge tilfeller reduserer transaksjonen den totale egenkapitalen.
Konklusjon: Hvorfor treasury stock er viktig for investorer
Treasury stock brukes av selskaper for å øke aksjonærverdien og forbedre finansiell ytelse. Når selskaper kjøper tilbake aksjer, reduserer de antall utestående aksjer, noe som kan øke fortjeneste per aksje (EPS) og aksjeverdi. Dette gjør det til en attraktiv strategi for selskaper som ønsker å belønne investorene sine.
For investorer gir det en dypere forståelse av selskapets finansielle helse og vekststrategi å vite hvordan, og hvorfor, selskapene bruker treasury stock. Tilbakekjøp signaliserer ofte ledelsens tillit, og kan beskytte selskapet mot fiendtlige oppkjøp, noe som gir aksjonærene et klarere bilde av selskapets langsiktige potensial.