Du får tilgang til begge plattformer med en Saxo konto
En komplett guide til earnings per share (EPS) og hvordan du regner det ut
Finansielle hendelser
Saxo Group
Aksjehandel handler om å vurdere et selskaps nåværende verdi og fremtidig potensial, men det er ikke alltid enkelt å bedømme selskapets relative verdi. Én måte å vurdere hvordan selskapet presterer, er å se på earnings per share (EPS).
Det finnes flere mål på prestasjon, men EPS er et av de mest brukte. La oss gå gjennom betydningen og beregningen.
Offentlig noterte selskaper: aksjestrukturer
Når et selskap blir notert på en børs, sier man at det går offentlig. Allmennheten kan kjøpe aksjer i et slikt selskap, i motsetning til at aksjene kun eies av en privat investorgruppe. For å bli et børsnotert selskap (også kalt et "listet" selskap), må selskapets ledelse etablere en aksjestruktur.
Vi skal ikke gå for dypt inn i detaljene rundt aksjestrukturer. Det er bare greit å vite at børsnoterte selskaper har en aksjestruktur som tilsier at allmennheten (du) kan kjøpe en eierandel i selskapet.
For eksempel, da Tesla ble notert på Nasdaq i 2010, var det første gang folk kunne kjøpe aksjer i selskapet. Alle som har Tesla-aksjer har en finansiell andel i selskapet. Konkret betyr det at hvis du eier aksjer, har du krav på en del av selskapets samlede verdi, det vil si eiendeler og overskudd.
Hvorfor selskaper går på børs
Hvorfor velger selskaper som Tesla å gå på børs og gi fra seg deler av selskapet? Det finnes flere grunner, men den viktigste er å hente kapital. Selskaper som Tesla går på børs for å tiltrekke seg investeringer fra allmennheten. Til gjengjeld for investeringen må selskapet gi fra seg en andel av verdien sin gjennom aksjer.
Et av hovedkravene ved å gå på børs og selge aksjer er at selskapet regelmessig må rapportere sin økonomiske utvikling. Å gi allmennheten tilgang til disse dataene er ikke bare et juridisk krav; det gir også investorer muligheten til å vurdere selskapets økonomiske tilstand.
Rapporter viser deg selskapets økonomiske tilstand
Dette fører oss til temaet earnings per share. Når et selskap offentliggjør en kvartalsrapport gir den mye informasjon om selskapets nåværende prestasjoner og fremtidige utsikter. Et av nøkkeltallene i denne rapporten er EPS, og vi skal snart se hvorfor det er viktig.
Men la oss ta en kort oppsummering av det grunnleggende:
- Børsnoterte selskaper selger aksjer.
- Det betyr at du kan eie aksjer i et selskap og dermed ha en andel i selskapets fremtidige suksesser eller fiaskoer.
- For å selge aksjer, må et selskap gi informasjon om sine resultater, og det skjer blant annet gjennom en kvartalsrapport.
- Ved hjelp av en slik rapport kan du se hvordan selskapet er strukturert, dets overskudd/tap og dermed få innsikt i hvor mye penger selskapet tjener/taper per aksje.
Å kjenne et selskaps earnings per share kan hjelpe deg å forstå hvor lønnsomt det er. Derfor er det viktig å forstå dynamikken i børsnoterte selskaper og forpliktelsene som følger med å selge aksjer.
Hva er earnings per share?
Earnings per share (EPS) er hvor mye penger et selskap tjener per aksje. På en mer teknisk måte kan vi si at EPS er selskapets overskudd (nettofortjeneste) delt på antall utestående ordinære aksjer. Dersom vi bryter dette ned, får vi:
Selskapets overskudd = nettofortjenesten til et selskap er pengene det sitter igjen med etter at utgifter (driftskostnader, renter, skatt) er trukket fra.
Utestående ordinære aksjer = Aksjer som eies av aksjonærer, dvs. aksjer som er eid av personer/grupper utenfor selskapet og derfor regnes som utestående. Motstykket til ordinære aksjer er foretrukne aksjer (mer om dette senere).
Når du deler et selskaps nettofortjeneste på antall utestående aksjer, får du en earnings per share-beregning.
Formelen for earnings per share: hvordan regne ut EPS
Du har allerede sett hvordan du kan regne ut EPS. Når alt vi har sagt så langt settes inn i en formel, får vi:
EPS = Nettofortjeneste - utbytteutbetalinger / vektet gjennomsnitt av utestående aksjer
Den ene variabelen vi ikke har diskutert, er utbytteutbetalinger. Børsnoterte selskaper kan være strukturert på en måte som gjør at de har to typer aksjer: foretrukne- og ordinære aksjer. Foretrukne aksjer er forbeholdt visse personer/grupper. Hvert selskap kan bestemme hvor stor prosentandel av aksjene som er foretrukne, og hvem som får eie dem.
Innehavere av foretrukne aksjer har andre rettigheter enn innehavere av ordinære aksjer (dvs. alle andre aksjonærer). Foretrukne aksjer gir ingen stemmerett. Det betyr at de personene/gruppene som eier foretrukne aksjer, ikke kan stemme over selskapets beslutninger, slik eiere av ordinære aksjer kan.
Når utbytte skal utbetales, får innehavere av preferanseaksjer andelen sin først. Hvis det ikke er nok penger igjen etter at de har fått sin del av overskuddet, får ikke innehavere av ordinære aksjer noe. Denne hierarkiske rekkefølgen betyr at utbytteutbetalinger må tas i betraktning når EPS beregnes.
Det positive er at et selskaps kvartalsrapport vil skissere alle detaljer om foretrukne aksjer og hvilket utbytte eierne mottar. Når du vet det, samt selskapets overskudd (nettofortjeneste) og antall ordinære aksjer som er utestående (dvs. eid), kan du beregne en EPS-verdi.
Hvor du finner EPS-data
Du finner EPS-data i et selskaps kvartalsrapport. Det positive er at hvis du vet hva du skal se etter, er en kvartalsrapport relativt enkel å forstå. Det er tre hovedting å fokusere på:
Earnings per share: dette er selskapets nettofortjeneste delt på antall utestående ordinære aksjer. Finansmedier fremhever ofte dette tallet når de analyserer kvartalsrapporter, og blant annet derfor anses EPS som et bedre mål på selskapets prestasjon enn bare overskudd. Generelt sett, jo høyere EPS, desto mer attraktive anses aksjene å være. Det finnes imidlertid ingen "perfekt" EPS-verdi; verdien ligger i å sammenligne EPS-vekst med tidligere regnskapsperioder og bransjeaktører. En relativt god EPS-vekst vil ha en positiv effekt på selskapets aksjekurs, mens motsatt vil en svak vekst kunne påvirke kursen negativ.
Å slå/misse estimater: du kan se om selskapet slo eller ikke klarte å innfri tidligere prognoser/estimater. Analytikere verden over estimerer et bredt spekter av selskapstall, inkludert inntekter, EPS, tap og salg. Om de faktiske resultatene slår gjennomsnittet av disse estimatene, vil aksjekursen sannsynligvis stige. Tilsvarende vil en lavere resultatverdi enn forventet ha en negativ innvirkning på aksjekursen.
Guidance: hva selskapets ledere forventer i månedene som kommer når det gjelder nye prosjekter, bransjeendringer og forventet inntjening. Denne delen av kvartalsrapporten kalles «guidance», og har ofte større innvirkning på aksjekursen enn tall basert på tidligere regnskapsperioder; det er fremtiden som teller, ikke fortiden.
Forskjellig type earnings per share-data
Earnings per share er et generelt begrep, og du trenger bare å forholde deg til disse tallene i brede termer. Det finnes imidlertid tre typer EPS-data:
Historiske earnings per share-data
Det er mulig å beregne EPS basert på data fra tidligere kvartaler. Mer spesifikt vil analytikere se på nettofortjenestedata fra de fire foregående kvartalene. Disse dataene kombineres og brukes for å beregne et historisk (trailing) EPS-tall.
Pris/fortjeneste (Price/earnings eller P/E) -forhold beregnes ofte ved hjelp av historisk EPS, fordi tallene allerede er fastsatt. Likevel kan det være feil å bare fokusere på historiske EPS-tall, siden det i hovedsak er gammelt nytt. Det har allerede skjedd, og hendelser fra fortiden trenger ikke nødvendigvis bestemme hva som skjer i fremtiden.
Nåværende earnings per share-data
Nåværende EPS-tall er basert på data fra fire kvartaler. Den vanlige metoden er å se på to tidligere kvartaler og prognoser for de to kommende kvartalene. Dermed får du en kombinasjon av tidligere data samt fremtidsestimater som gir et bilde av et selskaps nåværende prestasjon.
Fremtidige earnings per share-data
Fremtidige EPS-tall er basert på prognoser. Som i de andre EPS-beregningene, ser analytikere på estimater for fire kvartaler. Men dette er ikke alltid nødvendig. Fremtidige EPS-beregninger vil være basert på prognoser gitt av selskapet og/eller analytikere.
Dataene er ikke definitive, men de er basert på de beste vurderingene man har i øyeblikket og selskapets antatte inntjeningspotensial. Fremtidige EPS-tall kan være nyttige fordi investorer ønsker å vite hvor lønnsomt et selskap kan bli i månedene fremover.
Bruk av de tre ulike EPS-typene
Selv en nybegynner innen aksjehandel kan se at det ikke alltid er lurt å stole på bare én type EPS-beregning. Historiske data er basert på tidligere tall, nåværende data er en blanding, og fremtidige prognoser er i stor grad kvalifiserte antakelser.
Ideelt sett bør du vurdere alle tre beregningene for å få en helhetlig oversikt over selskapets prestasjon. Hvis du imidlertid kun kan bruke én, kan det være lurt å velge de nåværende EPS-tallene.
Hva forteller earnings per share oss om et selskap?
Earnings per share-beregninger viser deg hvordan et selskap presterer. Å se på fortjeneste/tap i seg selv er greit, men det forteller ikke hele historien. Derfor tar vi disse tallene og deler dem på antall utestående ordinære aksjer. Det forteller deg hvor mye penger et selskap tjener eller taper per aksje.
Hvorfor er det viktig? Fordi, som vi har nevnt, har børsnoterte selskaper en aksjestruktur. Dynamikken i et selskap bestemmes av aksjestrukturen. Derfor er det nyttig å vite hvor lønnsomt et selskap er i forhold til sin underliggende aksjestruktur.
Finnes det et ideelt EPS-tall? Nei. I motsetning til andre mål innenfor aksjehandel, finnes det ingen spesifikk verdi for EPS. Den eneste måten å finne ut om de siste beregningene er gode eller dårlige på, er å sammenligne dem med tidligere tall. Det er også verdt å nevne at du ikke bør basere deg ene og alene på EPS-beregninger. Disse er viktige faktorer, men de bør ikke være de eneste resultatindikatorene du bruker.
Til slutt, akkurat som når du handler valuta (forex), CFD-er, råvarer eller andre finansielle instrumenter, er ingenting garantert. Ved å bruke EPS-tall vil du ikke automatisk få en vellykket handel. Det kan skje, men det er ikke sikkert. Selv om EPS-tallene er høye og det får aksjekursen til å stige, betyr ikke det at dette vil vare evig. All aksjehandel innebærer en viss risiko, og EPS-data endrer ikke faktumet.
Fordeler og ulemper ved å analysere earnings per share
Å lære seg hvordan man beregner earnings per share og å vite hva det betyr, er viktig. Disse ferdighetene er svært nyttige hvis du skal investere i aksjer. Det er imidlertid også viktig å huske at disse beregningene ikke gir deg hele svaret. De kan ikke fortelle deg alt om selskapet, og de bør ikke brukes alene. Ja, EPS-tall er viktige, men de har også noen svakheter hvis du bare bruker dem isolert.
Fordeler ved EPS-data
Noen fordeler med å bruke earnings per share er:
EPS og aksjekurs henger sammenEPS ser på selskapets prestasjon basert på inntekter og aksjestruktur. Det betyr at disse tallene har en sterk kobling til aksjekursen. Generelt fører en høy EPS til en høy aksjekurs.
Enkel utregningÅ regne ut earnings per share er relativt enkelt. Vi har gitt deg formelen og konteksten. Å finne et selskaps EPS er for eksempel enklere enn å utføre teknisk analyse.
Et statistisk mål på prestasjonEt tydelig mål på prestasjon er ikke alltid lett å vurdere når det gjelder hvor sterkt eller svakt et selskap er. EPS gir deg en statistisk metode for å måle prestasjon, og det skaper et empirisk grunnlag for dine avgjørelser.
Du vet hva aksjonærene har krav påGjennom EPS ser du verdien av en aksje. Det betyr at du vet hva en eierandel i selskapet er verdt og hva du kan forvente å motta.
Ulemper ved EPS-data
Noen utfordringer med å bruke EPS alene er:
Negative EPS-tall kan være upåliteligeEPS-beregninger fungerer bra når et selskap tjener penger, men formelen får problemer når et selskap taper penger. Negative EPS-tall er vanskelige å beregne og kan være upålitelige.
Tallene kan lyveEarnings per share kan manipuleres. Vi sier ikke at selskaper gjør dette, eller at du skal anta at noe mistenkelig foregår. Likevel er det mulig å påvirke EPS-data ved å bruke visse regnskapsprinsipper og strategier.
Du kan overse aksjekursen
Bruken av EPS kan føre til at du overser aksjekursen. Selv om en høy EPS ofte medfører en høy aksjekurs, betyr det ikke nødvendigvis at aksjekursen er på et nivå der det er verdt å investere. Aksjekursen er relativ; den kan være attraktiv i én kontekst, men ikke i en annen. Ved kun å se på EPS, kan du ikke gjøre disse vurderingene.
Hvordan bruke EPS-beregninger i praksis
Det er verdt å gjenta at EPS-tall er viktige, men de bør ikke være den eneste målestokken du bruker i vurderingene dine. Her er noen andre prestasjonsindikatorer og datapunkter du bør bruke for å evaluere aksjer:
Bransje og økonomi: se på hvilken bransje et selskap opererer i, og hvilke krefter som påvirker den. Du bør også se på økonomien som helhet og hvordan utviklingen kan påvirke selskapets resultater.
Strategi og guidance: hvilken retning beveger selskapet seg i? I tillegg til å se på selskapets visjon, bør du lese «guidance»-delen av kvartalsrapporten for å se hva ledelsen/analytikere forventer i månedene fremover.
Inntekter, overskudd/tap og risiko: du må se på et selskaps finansielle situasjon fra flere vinkler. Hvor mye penger tjener selskapet, og hvor mye av inntektene er overskudd? Hvilke forpliktelser og risikofaktorer har selskapet? Går selskapet med overskudd eller tap? Du må kunne svare på disse spørsmålene.
Aksjekurs: hva er dagens aksjekurs, og gjenspeiler den det du mener er selskapets faktiske verdi?
Nyheter, data og innsikt: hva skjer i verden, og vil det påvirke selskapet? Du bør følge med på det som skjer i finansverdenen og ta hensyn til nyheter, statistikk og rapporter fra bransjeeksperter.
Alle disse indikatorene kan brukes sammen med earnings per share-tall for å gi deg en bedre oversikt over et selskaps nåværende posisjon og fremtidige potensial.
Handle aksjer på nett ved hjelp av EPS
Nå kjenner du det grunnleggende om earnings per share og hvordan denne informasjonen kan brukes til å ta beslutninger. Det eneste som gjenstår, er å omsette kunnskapen i praksis. Før du kaster deg ut i live-handel og begynner å bruke EPS-data til å veilede beslutningene dine på aksjemarkedet, kan du prøve en demokonto.
En demokonto gir deg en virtuell saldo til å teste aksjehandel helt uten økonomisk risiko. Når du føler deg komfortabel med hvordan vår handelsplattform fungerer, hvilke verktøy den tilbyr, og hvordan du legger inn handler, kan du bytte til en live-konto.
Derfra kan du gjøre et innskudd og begynne å handle aksjer, godt forberedt med alt du nå vet om earnings per share-data.