Hvordan beregne avkastningsgraden på investeringer

Hva er avkastningsgrad, egentlig? 

Beregningen av avkastningsgraden (RoR) kan brukes til å måle prisøkningen eller prisnedgangen på hvilket som helst aktiv over en viss tidsperiode, så lenge aktivet det er snakk om, forventes å gi en form for kontantstrøm i fremtiden (f.eks. ved at du selger aktivet). 

På det mest grunnleggende nivået kan du finne ut hvordan du beregner avkastningsgrad ved å sammenligne dagens verdi av et aktiv med den opprinnelige verdien av det samme aktivet da du først kjøpte det. På denne måten kan du regne ut en eksakt prosentverdi som viser hvor mye aktivet har steget eller falt i verdi siden du gjorde investeringen. 

Denne prosentsatsen forteller deg det totale tapet eller den totale gevinsten fra aktivet ditt. Alle investorer vet at målet med å bygge en portefølje er å velge aktiv som tilbyr en sterk, positiv avkastningsgrad. Derfor er det vanlig at investorer ser på forventet avkastningsgrad for ulike aktiv før de gjennomfører en handel. 

Slike anslag er aldri garanterte, men de er ofte basert på dagens markedsforhold og estimerte tall for vekst i et bestemt marked. Ved å forstå hva avkastningsgrad er kan du bedre følge med på porteføljens utvikling og velge aktiv som gir best mulig sjanse for å realisere gevinster senere. 

Hva er et eksempel på formelen for avkastningsgraden i praksis?

La oss gå gjennom en standard avkastningsgrad-formel: I dette grunneksempelet ser vi ikke på faktorer som utbytter, meglers gebyrer og inflasjon, selv om disse har stor innvirkning på den reelle avkastningsgraden (RRoR) på en investering.  

For å illustrere, la oss si at du betalte 100 000 NOK for et maleri i 2012. I år planlegger du å selge maleriet. Du har fått det verdivurdert og fikk vite at det nå er verdt 150 000 NOK, ettersom kunstneren som malte det har blitt svært ettertraktet. For å beregne b for maleriet ditt, kan vi bruke følgende beregning:  

Avkastningsgrad = (nåverdi av aktivet – opprinnelig verdi av aktivet) ÷ opprinnelig verdi av aktivet x 100 

For maleriet ditt blir det dermed 150 000 – 100 000 (50 000), delt på 100 000 (0,5) x 100 = en +50 % avkastning på investeringen. Ikke verst. 

Hva er de forskjellige typene for beregning av avkastningsgrad? 

Selvsagt forteller ikke alltid en ren prisendring oss alt vi trenger å vite om avkastningsgraden. Det er også viktig å ta hensyn til alle kostnader investoren har pådratt seg som følge av å skaffe og holde aktivet, samt eventuelle tilleggsgevinster fra aktivet i løpet av holdetiden, slik som utbytter. For å inkludere dette i beregningen, må ekstra faktorer legges til i den opprinnelige avkastningsgrad formel. 

La oss ta et annet eksempel for å vise hvordan dette fungerer: 

• La oss si at du kjøpte aksjer for 100 000 NOK på din handelskonto i begynnelsen av fjoråret. Ved slutten av året var disse aksjene verdt 140 000 NOK. 
• I tillegg betalte selskapet du eier aksjene i, et utbytte på 5 000 NOK ved slutten av andre kvartal. Samtidig betalte du megleren din 1 500 NOK i gebyrer for å kjøpe aksjene på dine vegne. 
• I dette tilfellet vil avkastningsgraden tilsvare aksjenes prisstigning + utbytte – meglergebyrer ÷ aksjenes opprinnelige kjøpspris. 
• Første steg er å finne ut netto gevinst. Det blir 140 000 NOK – 100 000 NOK + 5 000 NOK – 1 500 NOK = 43 500 NOK. 
• Deretter kan vi bruke dette nettoresultatet for å regne ut avkastningsgraden i prosent, ganske enkelt ved å dele dette på den opprinnelige kostnaden for aksjekjøpet:  
• Avkastningsgrad = 43 500 NOK / 100 000 NOK = 0,435 x 100 = 43,5 %. Dette tallet er prosentveksten på investeringen din, eller din samlede avkastning på investeringen. 

Ved å bruke samme fremgangsmåte kan du finne den reelle avkastningsgraden ved å ta hensyn til faktorer som inflasjon, skatt, gebyrer og mer. Det er alltid viktig å ha et nøyaktig bilde av hvordan porteføljen din utvikler seg, og derfor bør en pålitelig avkastning på investering beregning inkludere alle kostnader og kontantstrømmer som er blitt produsert av en investering. 

Hvordan beregne avkastningsgrad for forskjellige aktiv?

Ulike aktiv gir gevinster og tap på ulike måter. Derfor er det verdt å huske på hvilke faktorer du trenger for å beregne reell avkastningsgrad for forskjellige typer aktiv. La oss se på noen fremtredende eksempler. 

Aksjer 

Vi har allerede sett hvordan man beregner avkastningsgraden ved investering i aksjer  der man må inkludere faktorer som utbytte og meglergebyrer, i tillegg til den samlede prisendringen over en viss tidsperiode. Alle disse kostnadene må regnes med i hele eierperioden, slik at du vet nøyaktig hvordan et aktiv har utviklet seg fra starten av investeringen til det tidspunktet du velger å innløse og selge aksjene. 

Obligasjoner 

Å beregne avkastningsgraden for obligasjoner er litt annerledes, siden obligasjoner gir en årlig renteinntekt, ikke helt ulikt hvordan utbytte for aksjer fungerer.  

La oss si at du kjøpte kupongobligasjoner for 5 000 NOK til 5 % rente. Det betyr at du i løpet av et år fikk 250 NOK i renteinntekt fra obligasjonskupongen.  

La oss nå si at du bestemmer deg for å selge obligasjonen for 6 000 NOK i premieverdi. Da blir gevinsten din på obligasjonskupongen 1 000 NOK fra salget, pluss de 250 NOK du fikk i renter. Siden den samlede gevinsten på obligasjonene er 1 250 NOK, kan vi utføre en beregning av avkastningsgrad og se at du oppnådde en avkastning på 25 % på investeringen. 

Eiendom  

Med eiendom blir det mer komplisert, fordi det er mange kostnader forbundet med å eie en eiendom, som vedlikehold, ulike skatter og mulige kommunale avgifter. Hvis du kjøper et hus du planlegger å selge i fremtiden, og ikke skal motta leieinntekter, må du beregne husets opprinnelige kostnad samt en nåverdi av eiendommen. 

Før du beregner avkastningsgraden, bør du trekke fra alle kostnader som har gått til vedlikehold av boligen gjennom årene, i tillegg til relevante skatter og avgifter. Hvis du fikk leieinntekter fra eiendommen, kan du inkludere det totale beløpet som er samlet inn over årene i beregningen, på samme måte som du ville inkludert utbytte fra aksjer. 

Hva er fordelene ved å bruke avkastningsgrader? 

• Veldig lett å forstå  
• Enkle å beregne raskt  
• Et pålitelig mål på lønnsomhet  
• Kan brukes til å sammenligne avkastning og kostnader på ulike aktiv 
• Kan benyttes for å beregne andre resultatmål, som forvaltningskostnad  
• Nyttig til regnskapsformål  

Hva er ulempene ved å bruke avkastningsgrader? 

• Vanskelig å definere gevinster og kostnader (f.eks. er det noen som ikke tar med skatt i RoR) 
• Ulike meglere og selskaper kan bruke forskjellige metoder for avkastningsgrad, noe som gjør sammenligning utfordrende 
• Avkastning på investering er ikke det eneste målet for verdien av et aktiv (f.eks. stabilitet, etiske hensyn osv.) 

Hvordan kan du bruke avkastningsgrader for å bygge porteføljen din i dag? 

Å vite hvordan man beregner avkastningsgrader er en verdifull ferdighet som lar deg effektivt administrere porteføljen din over tid. Hos Saxo kan du velge blant tusenvis av aktiv for å bygge en robust portefølje som passer dine behov.