Verdiaksjer: hva de er og hvorfor du bør bry deg

Verdiaksjer eksempler

Her er noen velkjente selskaper som regnes som verdiaksjer og konsekvent viser egenskapene nevnt tidligere:

Berkshire Hathaway (USA)

Berkshire Hathaway er et gjennomgående eksempel på en klassisk verdiaksje. Selskapet har lav pris/fortjeneste (P/E) -forhold og en diversifisert portefølje av veletablerte virksomheter. Det er kjent for sin disiplinerte investeringsstrategi og blir ofte sett på som undervurdert i forhold til eiendelene sine, spesielt med tanke på selskapets sterke kontantstrøm og stabile forretningsmodell.

Volkswagen (Tyskland)

Volkswagen er et klassisk eksempel på en verdiaksje i bilindustrien. Med sitt lave pris/fortjeneste (P/E) -forhold og regelmessige utbytteutbetalinger opererer selskapet i et stabilt og veletablert marked. Selv om bilindustrien møter utfordringer, forblir Volkswagen et solid verdivalg for langsiktige investorer, spesielt etter hvert som selskapet satser på elbiler.

Johnson & Johnson (USA)

En annen grunnpilar i verdenen av verdiinvestering, Johnson & Johnson tilbyr en pålitelig utbytteavkastning og har en stabil forretningsmodell. Det mangfoldige produktspekteret – som spenner over legemidler, medisinsk utstyr og forbrukerhelse – støtter selskapets lave verdivurderingsmålinger samtidig som det gir jevn vekst.

TotalEnergies (Frankrike)

TotalEnergies opererer i energisektoren, og aksjen handles ofte med rabatt sammenlignet med konkurrentene, noe som gjør den til et solid verdivalg. Selskapet er i ferd med å omstille seg mot fornybar energi, samtidig som det opprettholder stabile kontantstrømmer fra tradisjonell olje- og gassvirksomhet. Den sterke utbytteavkastningen og de solide fundamentale forholdene gjør aksjen til en typisk verdiaksje.

Siemens (Tyskland)

Siemens er et diversifisert industriselskap som ofte omsettes til en lavere verdivurdering sammenlignet med selskapets inntjening og bokførte verdi. De stabile utbyttene, det lave pris/fortjeneste (P/E) -forholdet og eksponeringen mot områder som automatisering, elektrifisering og helsetjenester gjør selskapet til en pålitelig verdiaksje.

Intel (USA)

Intel er en viktig aktør i halvlederindustrien og handles ofte til et lavere pris/fortjeneste (P/E) -forhold enn konkurrentene. Til tross for konkurranse i teknologisektoren, forblir Intel en attraktiv verdiaksje takket være selskapets sterke kontantstrøm, regelmessige utbyttebetalinger og satsning på innovasjon innen datasentre og AI.

Unilever (Storbritannia)

Unilever, et globalt forbruksvarekonsern, handles ofte til lavere verdivurderingsmultipler i forhold til selskapets inntjening, noe som gjør den til en populær verdiaksje. Selskapet er kjent for sin sterke portefølje av merkevarer i husholdningssektoren og en jevnlig utbytteavkastning, noe som gir stabilitet for investorer som ønsker langsiktig verdi.

AT&T (USA)

AT&T, en telekom-gigant, blir regelmessig sett på som en verdiaksje på grunn av det relativt lave pris/fortjeneste (P/E) -forholdet og den høye utbytteavkastningen. Til tross for vedvarende utfordringer i bransjen, sørger kjernevirksomheten for pålitelig kontantstrøm, noe som gjør aksjen til et solid valg for verdiorienterte investorer.

BMW (Tyskland)

BMW, en annen gigant i bilindustrien, betraktes ofte som en verdiaksje på grunn av sine lave verdivurderingsmålinger og betydelige utbytteutbetalinger. Selskapet omstiller seg gradvis mot elbiler og opprettholder samtidig en sterk posisjon i markedet for premiumbiler, noe som gjør det attraktivt for verdiinvestorer.

ExxonMobil (USA)

ExxonMobil er et veletablert energiselskap som ofte handles til en rabatt i forhold til bokført verdi. Med fokus på å opprettholde stabile kontantstrømmer gjennom olje- og gassvirksomhet, har selskapet også begynt å investere i renere energi. Den solide utbytteavkastningen og de stabile fundamentale forholdene gjør dette til en tradisjonell verdiaksje.

Sanofi (Frankrike)

Sanofi, et multinasjonalt legemiddelfirma, er anerkjent for sin lave verdivurdering i forhold til inntjening og sine regelmessige utbytteutbetalinger. Det mangfoldige utvalget av vaksiner, helsetjenester og forbrukerprodukter sikrer en stabil inntektsstrøm, noe som gjør det til et sterkt alternativ for verdiinvestorer.

*Ansvarsfraskrivelse: Selskapene som er nevnt ovenfor er ikke Saxos investeringsanbefalinger. Gjør alltid din egen undersøkelse før du investerer i aksjemarkedet.

Verdiaksjer vs vekstaksjer

Selv om både verdiaksjer og vekstaksjer er aksjetyper, er de rettet mot ulike investeringsstrategier og defineres av tydelige forskjeller på flere områder:

Verdivurderingsmålinger:

• Verdiaksjer. Handles vanligvis til lavere verdivurderingsmålinger, for eksempel lav pris/fortjeneste (P/E) -forhold og lav pris/bokføringsverdi (P/B) -forhold. Disse aksjene anses som undervurderte i forhold til selskapets inntjening eller bokførte verdi, ofte på grunn av markedseffektivitet eller midlertidige utfordringer.
• Vekstaksjer. Har gjerne høyere verdivurderingsmålinger, som høy P/E, fordi investorene forventer rask fremtidig inntjeningsvekst. Disse aksjene prises ofte til en premie som gjenspeiler forventet fremtidig suksess.

Utbytte:

• Verdiaksjer. Tilbyr ofte regelmessige utbytteutbetalinger ettersom disse selskapene er mer etablerte og genererer stabile kontantstrømmer. Investorer i verdiaksjer prioriterer ofte inntekt fra utbytter som en del av avkastningen.
• Vekstaksjer. Tilbyr sjelden utbytte, siden selskapene reinvesterer overskuddet i å utvide virksomheten. I stedet for å gi løpende inntekt, fokuserer investorer i vekstaksjer på kursstigning etter hvert som selskapet vokser.

Vekstpotensial:

• Verdiaksjer. Representerer selskaper som generelt er mer modne, med langsommere og mer stabil vekst. Disse aksjene appellerer til investorer som ønsker langsiktig, stabil avkastning, og de er ofte mindre volatile.
• Vekstaksjer. Er knyttet til selskaper med stort fremtidig vekstpotensial. Investorer forventer over gjennomsnittlig omsetnings- eller inntjeningsvekst, ofte drevet av nye produkter, tjenester eller markedsmuligheter.

Risikoprofil:

• Verdiaksjer. Oppfattes vanligvis som mindre risikable fordi de allerede er undervurderte og har veletablerte forretningsmodeller. Selv om de kanskje ikke byr på like rask vekst, tilbyr de en tryggere, mer stabil investering, spesielt i nedgangstider.
• Vekstaksjer. Har høyere risiko på grunn av sin avhengighet av fremtidig vekst, som ikke alltid blir realisert. De er mer volatile og følsomme for økonomiske endringer eller svingninger i markedssentiment, noe som kan føre til store kursendringer.

Markedsstemning:

• Verdiaksjer. Faller ofte i unåde hos investorer i perioder med sterk økonomisk vekst eller teknologisk innovasjon, ettersom de kan tilhøre bransjer som virker mindre spennende eller nyskapende.
• Vekstaksjer. Profiterer på positiv markedssentiment, spesielt i raskt voksende sektorer som teknologi eller helse, der potensialet for fremtidig suksess kan virke grenseløst.

Hvorfor investere i verdiaksjer?

Verdiaksjer er et populært valg for investorer som ser etter stabilitet og langsiktig vekst. Her er flere grunner til at du bør vurdere å legge verdiaksjer til porteføljen din:

Potensial for langsiktig vekst

Verdiaksjer gir deg muligheten til å investere i veletablerte selskaper som midlertidig er undervurdert. Over tid har disse aksjene en tendens til å hente seg inn igjen i takt med at markedet innser deres reelle verdi, noe som gir et langsiktig vekstpotensial.

Inntekt gjennom utbytter

Mange verdiaksjer er modne selskaper som genererer nok jevn kontantstrøm til å betale utbytter. Disse regelmessige utbetalingene gir investorer en stabil inntektsstrøm, noe som gjør verdiaksjer attraktive for dem som ønsker passiv inntekt.

Lavere volatilitet

Verdiaksjer er vanligvis mer stabile enn andre typer aksjer, som for eksempel vekstaksjer. Fordi de ofte tilhører etablerte selskaper med forutsigbare forretningsmodeller, opplever de færre av de kraftige prissvingningene som er vanlige i sektorer med høyere vekst. Dette gjør dem til et fristende alternativ for investorer som vil begrense risiko.

Beskyttelse mot markedsnedgang

Under økonomiske nedgangstider eller korreksjoner i markedet gjør verdiaksjer det ofte godt. Den lavere kursvolatiliteten og mer stabile inntjeningsbasen kan fungere som en støtdemper i usikre tider, og dermed gi en beskyttende effekt i en diversifisert portefølje.

Diversifisering

Verdiaksjer er en utmerket måte å diversifisere en portefølje på hvis den er for sterkt eksponert mot høyrisikosektorer eller aksjer med kraftig vekst. Ved å inkludere verdiaksjer kan investorer balansere risiko og potensiell avkastning, og dermed nyte godt av både inntekt på kort sikt og verdiøkning på lang sikt.

Gevinst fra kurskorrigeringer

Aksjekurser har en tendens til å bevege seg mot sin fundamentale verdi før eller siden. Verdiaksjer, som handles under sin faktiske verdi, har høyere sjanse til å oppleve kurskorrigeringer som kan gi kursgevinster.

Lavere markedsforventninger

Verdiaksjer kommer ofte fra selskaper med lavere markedsforventninger. Dette betyr at det er mindre sannsynlig at de skuffer investorene med tregere vekst eller overraskelser på inntjeningssiden. Derimot kan vekstaksjer få kraftige kursfall dersom de ikke innfrir de ofte høye forventningene.

Eksponering mot defensive sektorer

Mange verdiaksjer finnes i defensive sektorer som forsyning (utilities), dagligvarer og helsetjenester, som har en tendens til å klare seg bedre i tider med økonomisk usikkerhet. Å investere i verdiaksjer kan dermed gi deg eksponering mot disse sektorene, som ofte er mer robuste når markedet svinger.

Potensielle skattefordeler

Fordi verdiaksjer gjerne holdes over lengre tid, kan investorer dra nytte av skattesatsene på langsiktige gevinster, som ofte er lavere enn kortsiktige satser. Denne skattefordelen kan øke totalavkastningen, spesielt sammenlignet med hyppige kjøp og salg av mer risikofylte investeringer som vekstaksjer.

Noen risikoer ved å investere i verdiaksjer

Å investere i verdiaksjer kan være en effektiv måte å finne skjulte perler i markedet på, men det er viktig å være klar over noen viktige risikoer.

Verdiaksjer kommer som regel fra veletablerte selskaper som kan ha møtt på midlertidige utfordringer, noe som gjør at kursen ligger lavere enn hva selskapet egentlig er verdt. Dette er grunnen til at du alltid bør huske at det kan ta tid før markedet oppdager potensialet deres—kursøkningen kommer ikke nødvendigvis umiddelbart.

En annen risiko du bør vurdere, er at mange verdiaksjer hører hjemme i bransjer som svinger i takt med økonomien. Dersom det kommer en nedgang, kan disse aksjene bli rammet i større grad enn andre sektorer.

Som med alle typer aksjer, finnes det alltid en risiko for at selskapets fundamentale forhold ikke er så sterke som de først kan virke. Og spesielt for verdiaksjer som ser lovende ut på papiret, kan dypere finansielle eller bransjespesifikke utfordringer hindre dem i å hente seg inn slik man håper.

Når du er klar over disse risikoene, vil du ha et bedre grunnlag for å avgjøre om verdiinvestering samsvarer med dine økonomiske mål og risikonivået du er komfortabel med.

Hva er de vanligste strategiene for verdiinvestering?

Investorer har utviklet ulike strategier for å identifisere undervurderte aksjer som har potensial på lang sikt. Her er noen veletablerte verdiinvesteringsstrategier:

Deep value-investering

Denne strategien handler om å lete etter aksjer som handles med en betydelig rabatt i forhold til sin fundamentale verdi. Investorer ser etter selskaper som kan være i finansiell trøbbel eller står overfor midlertidige tilbakeslag, men som fortsatt har solide eiendeler eller fundamentale forhold. Målet er å tjene på at markedet etter hvert innser den faktiske verdien.

Kontrær investering

Kontrære investorer kjøper aksjer når markedssentimentet er pessimistisk, og utnytter dermed muligheter som andre kanskje overser. Disse investorene mener at aksjer eller sektorer som midlertidig er upopulære, kan ha stort oppsidepotensial når stemningen i markedet endrer seg.

Kvalitetsinvestering

Kvalitetsinvesteringer går ut på å kjøpe aksjer i veletablerte selskaper med solide fundamentale forhold, inkludert stabil inntjening, jevn kontantstrøm og varige konkurransefortrinn. Denne strategien prioriterer robusthet og langsiktig vekstpotensial fremfor kortsiktige markedsbevegelser.

Utbytteinvestering

Investorer som prioriterer utbytteinvesteringer, fokuserer på selskaper som konsekvent betaler utbytte. Disse aksjene er attraktive fordi de gir en stabil inntektsstrøm, spesielt i perioder med usikkerhet i markedet. Selskaper som betaler utbytte, er ofte modne og stabile virksomheter som kan levere pålitelige resultater over tid.

Sikkerhetsmargin

Denne strategien, gjort kjent av Benjamin Graham, går ut på å investere i aksjer som prises betydelig lavere enn sin fundamentale verdi. Sikkerhetsmarginen beskytter investorer mot nedside og markedsvolatilitet, og gir et ekstra lag med trygghet.

Disse strategiene har alle det samme målet om å finne undervurderte aksjer, men de nærmer seg balansen mellom risiko og avkastning på ulike måter, avhengig av investorens preferanser.

Konklusjon: Verdien av verdiaksjer i porteføljen din

Verdiaksjer kan være et pålitelig tilskudd til porteføljen din, spesielt dersom du ser etter stabilitet, utbytteinntekter og langsiktig vekstpotensial. Ved å investere i selskaper som kan være midlertidig undervurdert, kan du dra nytte av markedets ineffektivitet når disse aksjene korrigeres opp til sin reelle verdi.

Verdiinvestering gir deg også en mulighet til å diversifisere porteføljen din, særlig hvis du ønsker eksponering mot sektorer som ofte er mer motstandsdyktige i nedgangstider, for eksempel forsyning og dagligvarer.

Som alltid er det viktig å gjøre grundig research, forstå selskapene du investerer i, og vurdere å balansere verdiaksjer med andre aktivaklasser for å redusere risiko.

Verdiaksjer gir kanskje ikke umiddelbare, dramatiske gevinster, men de kan tilby jevn og stabil avkastning over tid for dem som har nok tålmodighet.