En komplett guide til støttenivåer og hvordan du finner dem

Hvis et gjennombrudd er kortvarig, kan det opprinnelige støttenivået fortsatt anses som gyldig. For eksempel: Hvis støtten lå på NOK 10, og prisen falt til NOK 9 i fem minutter før den steg igjen og ikke nådde dette nivået på nytt, kan vi fortsatt betrakte NOK 10 som støttenivået. Men dersom prisen gjentatte ganger treffer eller nærmer seg NOK 9, vil dette nivået etter hvert bli ansett som den nye støtten.

Dette betyr at du må være fleksibel i hvordan du forstår og vurderer støttenivåer. De brukes til å identifisere «gulvet» – det laveste prisnivået en eiendel når før den snur og stiger igjen. Men noen ganger bryter prisen gjennom dette gulvet, og et nytt lavpunkt etableres. Derfor er støttenivåer faste i en gitt periode, men ikke nødvendigvis varige.

Støttenivå: et eksempel

Et støttenivå for Amazon-aksjen kan se omtrent slik ut:

Dag 1

Høyeste pris: NOK 1000
Laveste pris: NOK 900
Gjennomsnittspris: NOK 950

Dag 2 

Høyeste pris: NOK 1100
Laveste pris: NOK 930
Gjennomsnittspris: NOK 1015 

Dag 3 

Høyeste pris: NOK 1050
Laveste pris: NOK 910
Gjennomsnittspris: NOK 980

I dette eksempelet varierer dagens høyeste pris en god del, mens de daglige bunnivåene alle ligger rundt NOK 900. Prisen faller  ikke under dette nivået, og vi kan derfor på et helt grunnleggende nivå si at NOK 900 fungerer som støttenivå i dette tilfellet. 

Hva forteller et støttenivå oss? 

Støttenivåer forteller oss den laveste prisen en eiendel når før den snur og stiger igjen. Igjen kommer et forbehold: støttenivåer kan ses på som teoretiske bunnpunkter. Ifølge prisanalysen er det et gjentakende lavpunkt, men det finnes ingen garanti for at prisen ikke vil falle under dette nivået. Trading er uforutsigbart, og støttenivåer må derfor forstås som veiledende – ikke absolutte. 

Ingen vet med sikkerhet hvordan markedene vil bevege seg, og derfor innebærer trading alltid en viss risiko. Det er også grunnen til at du aldri kan garantere at et støttenivå ikke blir brutt. Å bruke støttenivåer er likevel et forsøk på å skape en viss forutsigbarhet i en ellers usikker situasjon. Nettopp dette er målet med teknisk analyse – og med alle andre typer analyser du gjør som trader. 

Du kan derfor bruke støttenivåer til å identifisere den laveste prisen for en finansiell eiendel, basert på data samlet over tid. Denne informasjonen kan benyttes på tre hovedmåter: 

Inn- og utgangspunkt 

Du kan bruke støttenivåer til å finne tidspunktet det kan være lurt å gå inn i en handel. For eksempel, hvis gjeldende pris på en eiendel er nær støttenivået, og analysen din samtidig antyder økende kjøpsaktivitet, kan det være et godt tidspunkt å åpne en lang posisjon. 

Stop-loss-grenser 

Du kan bruke støttenivåer til å sette stopp-loss-grenser. Selv om slike grenser bør tilpasses din egen risikotoleranse, kan støttenivåer fungere som en nyttig veiledning. Hvis du vet at NOK 500 er et etablert støttenivå, kan du plassere en stop-loss like under dette nivået. 

Tanken er at markedet naturlig vil snu og stige når det nærmer seg NOK 500, noe som gjør dette til et logisk punkt for å begrense risiko. Skulle prisen likevel falle under støttenivået, fungerer stop-loss som et sikkerhetsnett for å redusere uventede tap.

Markedsoversikt

Du kan bruke støttenivåer for å få en generell oversikt over markedet. Hvis prisen på en eiendel konsekvent ligger godt over støttenivået, tyder det på et sterkt marked med positiv momentum. Dersom prisen derimot sirkler rundt støttenivået, kan det indikere et svakt marked, og risikoen for et gjennombrudd under nivået øker. 

Støtte vs. motstand: hva er forskjellen?

Det er nesten umulig å snakke om støttenivåer uten å også definere motstandsnivåer. Vi skal ikke gå for dypt inn i detaljene rundt motstandsnivåer i trading, men det er verdt å sammenligne de to: 

• Et støttenivå er et etablert lavpunkt som prisen på en eiendel ikke har falt under. 
• Et motstandsnivå er et etablert toppunkt som prisen på en eiendel ikke har gått over. 

Du kan se på støtte og motstand som to priskontraster: den lave og den høye enden. Støtten er gulvet, mens motstanden er taket. 

Hvordan finne et støttenivå

Det finnes tre hovedmetoder for å finne et støttenivå. Noen strategier er mer avanserte enn andre. Den enkleste, men også mest utsatt for feil, er teorien om runde tall, mens den mest avanserte metoden er teknisk analyse: 

Teorien om runde tall

Dette er mindre en strategi og mer en teori om støttenivåer. Tanken er at priser ofte fester seg ved runde tall, for eksempel NOK 1000. Det finnes to årsaker til dette. For det første har uerfarne tradere en tendens til å kjøpe eller selge på hele tall fordi det føles mer intuitivt. Dermed virker det på et vis mer riktig å se NOK 1000 enn NOK 1000,2. 

Den andre grunnen til at hele eller runde tall kan fungere som støttenivåer, skyldes institusjonelle tradere. Store investorer bruker ofte runde tall som nivåer for stop-ordrer, og setter derfor kjøps- eller salgsordrer på slike tall. Fordi de handler med store volumer, kan dette påvirke markedet og dermed bidra til å definere et støttenivå. 

Trendlinjer

Å plotte trendlinjer i en prisgraf kan hjelpe deg med å identifisere støttenivåer. Målet er å koble sammen dagens lavpunkter, og når du kan tegne en linje gjennom disse punktene, er det denne linjen som utgjør støttenivået. 

Teknisk analyse

Dette er når du gjennomfører teknisk analyse ved hjelp av prisdata for å fastsette hvordan moving average ser ut. Linjen som opprettes basert på disse dataene er ofte jevn. Du kan for eksempel få en rett linje som utvikler seg over tid. Denne linjen kan avdekke et støttenivå fordi den ikke svinger på samme måte som enkelttilfeller av prisdata. 

I bunn og grunn ser du på gjennomsnittsprisen over tid for å finne det laveste punktet. Du kan også bruke andre tekniske indikatorer for å finne et støttenivå. En indikator som ofte brukes, er Fibonacci retracement.   

Fordeler og ulemper ved bruk av støttenivåer i trading

Hovedgrunnen til å fastsette og bruke støttenivåer i trading er at du får et ankerpunkt. Når du kjenner den laveste prisen en eiendel har nådd før den steg igjen, kan du ta beslutninger basert på dette. Hvis prisen ligger betydelig høyere enn støttenivået, tyder det på et sterkt marked – og motsatt dersom prisen nærmer seg eller faller mot støttenivået. 

Ulempen med å bruke støttenivåer er at det kun er et konsept – ikke en teknisk indikator. En støttelinje er ikke fast, og ingenting tilsier at prisen ikke kan falle under den. Derfor bør støttenivåer brukes med en viss varsomhet. Se på dem som en veiledning, ikke en absolutt grense. Erfarne tradere foretrekker ofte å bruke støtteområder fremfor enkeltlinjer. 

Dette gir deg et prisspenn i stedet for ett enkelt punkt, og kan ofte være en bedre måte å tenke på støtte på, siden det tillater naturlige svingninger. Det betyr ikke at støtteområder er mindre gyldige som konsept – prisene kan fortsatt falle under det laveste punktet i området. Likevel kan støtteområder være en nyttig måte å fastslå en eiendels «gulvpris» på. 

Å se på støttenivåer på denne måten kan hjelpe deg med å ta bedre beslutninger når du handler aksjer, valuta, råvarer eller andre finansielle instrumenter. Det finnes ingen garanti for gevinst ved bruk av støttedata, men dersom du kombinerer støttenivåer med andre typer markedsdata, øker du sjansen for å gjøre riktige beslutninger.