Vekst i fremvoksende markeder: Muligheter, risikoer og teknologiens innvirkning

Liste over fremvoksende markeder

Det finnes ingen universell liste over fremvoksende markeder, ettersom ulike institusjoner benytter forskjellige kriterier:

• MSCI. Fra og med 2025 omfatter MSCI Emerging Markets Index 24 land, blant annet Brasil, Kina, India, Sør-Afrika og Thailand.
• FTSE Russell. FTSE klassifiserer land som Developed, Advanced Emerging, Secondary Emerging og Frontier-markeder. For eksempel, per april 2025, oppfører FTSE Russell land som Brasil, Sør-Afrika, Mexico og Thailand som Advanced Emerging-markeder.
• S&P Dow Jones Indices. Deres indekser for fremvoksende markeder omfatter enkelte land både Nord- og Sør Amerika, Asia-og Stillehavsregionen, Europa samt Midtøsten og Afrika.

Noen land, som Vietnam, befinner seg på vippen—fremdeles klassifisert som et frontier-marked, men med økende interesse fra investorer.

Samtidig er Kina et særtilfelle. Selv om landet er verdens nest største økonomi, står det fortsatt overfor begrensninger i kapitaltilgang, statlig innblanding i økonomien og bekymringer knyttet til åpenhet – faktorer som gjør at det fortsatt inngår i de fleste indekser over fremvoksende markeder.

India regnes som et av de mer lovende fremvoksende markedene, drevet av kontinuerlige reformer, robust innenlandsk etterspørsel og et ekspanderende digitalt økosystem. Samtidig består det utfordringer, særlig innen infrastruktur og regulering.

For investorer er det avgjørende å forstå hvilke kriterier som gjelder for inkludering og hvordan disse markedene klassifiseres, når man utvikler investeringsstrategier, vurderer risiko og bygger diversifiserte porteføljer på tvers av aktivaklasser.

Hvordan fremvoksende markeder påvirker verdensøkonomien

Fremvoksende markeder er sentrale for global vekst. Disse økonomiene står nå for over to tredjedeler av den globale BNP-veksten, noe som viser deres omfang og økende integrering i handel, investeringer og produksjonssystemer. I tillegg anslår det internasjonale valutafondet (IMF) at fremvoksende og utviklende økonomier vil vokse med 3,7 prosent i år, sammenlignet med 1,4 prosent for mer avanserte økonomier.

Her er noen måter de påvirker verdensøkonomien på:

Handel og integrering i forsyningskjeder

Mange fremvoksende markeder er ressursrike og eksportintensive. Etterspørselen deres etter råvarer, alt fra olje og metaller til landbruksprodukter, påvirker både globale priser og forsyningskjeder direkte. Samtidig fortsetter rollen deres innen global produksjon å øke. Selskaper fra utviklede økonomier stoler i økende grad på fremvoksende markeder for å produsere varer, montere komponenter og levere støttetjenester.

Monetære ringvirkninger og kapitalstrømmer

Renteendringer i store fremvoksende markeder får nå større konsekvenser. Endringer i pengepolitikken i økonomier som India eller Brasil kan påvirke valutamarkeder, gjeldskostnader og inflasjonsforventninger i andre regioner. Etter hvert som obligasjoner fra fremvoksende markeder blir bredere holdt av globale investorer, følges sentralbankvedtak i disse regionene like tett som i USA eller eurosonen.

Forming av globale politiske debatter

Fremvoksende markeder har fått større innflytelse i multilaterale institusjoner. Land som Kina, India og Brasil spiller nå en sentral rolle i internasjonale diskusjoner om handelsregler, klimaforpliktelser og reform av globale finansinstitusjoner. Denne utviklingen gir fremvoksende markeder mer makt til å påvirke globale normer og rammeverk for kapitalfordeling.

Hva som driver veksten i fremvoksende markeder i dag

Fremvoksende markeder vokser fortsatt, drevet av flere strukturelle krefter som utvikler seg på tvers av regioner, sektorer og befolkninger. Noen faktorer har vært langtidsdrivere, mens andre gjenspeiler nyere skifter knyttet til politikk, demografi og teknologisk kapasitet.

Urbanisering og demografisk drivkraft

Rask befolkningsvekst er fortsatt en nøkkelfaktor i mange fremvoksende økonomier, spesielt i subsahariske Afrika og Sør-Asia. Dette påvirker bosettingsmønstre, med økt urbanisering som skaper behov for boliger, infrastruktur, transport og grunnleggende tjenester. I Nigeria har for eksempel den urbane befolkningen økt til om lag 55 % i 2025, opp fra omtrent 34 % i 2000. Disse forandringene stimulerer økonomisk aktivitet og utvider forbrukermarkeder, samtidig som de øker presset på offentlige tjenester.

Infrastruktur og industriell utvikling

Fysiske investeringer i veier, energinettverk, havner og digital infrastruktur fortsetter å drive vekst. I mange land styrer myndighetene kapital mot disse områdene som en del av mer omfattende utviklingsstrategier. Forbedringer i infrastruktur reduserer kostnadene ved å drive virksomhet og åpner nye regioner for handel og investeringer. Dette er spesielt tydelig i Sørøst-Asia, der transportkorridorer og spesielle økonomiske soner har bidratt til å styrke produksjonskapasiteten.

Eksportdrevet produksjon

Flere fremvoksende markeder med høy vekst er fortsatt avhengige av eksportrettet produksjon for å drive BNP‑veksten. Land som Vietnam og Mexico er eksempler der rammevilkår, lave arbeidskostnader og stadig bedre logistikk har tiltrukket globale selskaper som ønsker å diversifisere leverandørkjedene sine utenfor Kina. Eksportinntekter styrker valutareservene, skaper arbeidsplasser og driver frem produktivitetsforbedringer. Samtidig kan endringer i global etterspørsel og handelspolitiske tilpasninger – som tollsatser eller ESG‑relaterte importkrav – raskt endre utsiktene for disse økonomien.

Muligheter i fremvoksende markeder

Fremvoksende markeder defineres ikke lenger bare av lav arbeidskraftkostnad eller råvareeksport. Nye muligheter oppstår i flere regioner, i sektorer drevet av økende forbrukeretterspørsel, regulatoriske endringer og digital transformasjon. For investorer og bedrifter gir dette følgende muligheter:

Fornybar energi

Myndigheter i mange fremvoksende land øker investeringene i ren energi som vind, sol og grønt hydrogen. Etter hvert som kostnadene for teknologi går ned og klimamålene strammes inn, utvikler disse markedene rammeverk som tiltrekker både utenlandske direkteinvesteringer og offentlig-private partnerskap.

Digital finans og betalinger

Mobilbetalinger og digital bankvirksomhet utvider fortsatt tilgangen til finansielle tjenester. Særlig i Afrika har bruken av mobillommebøker blitt utbredt; flere land går lenger enn enkle overføringer og tilbyr også lån, spareløsninger og forsikring. Fintech-investeringene øker dessuten i Sørøst-Asia og Latin-Amerika, der en stor andel av befolkningen fortsatt mangler tilgang til banktjenester, men i økende grad har smarttelefoner.

Forbruksvarer og tjenester

En voksende middelklasse i mange fremvoksende markeder øker etterspørselen etter ferdigvarer, helsetjenester, private utdanningstilbud og netthandel. Disse sektorene nyter godt av demografisk vekst og økende inntekt. Lokale og regionale merker styrker også sin posisjon, delvis ved å tilpasse produkter til kulturelle og logistiske forhold som multinasjonale selskaper ikke alltid fanger opp.

Landbruksteknologi og matlogistikk

Modernisering av landbruket står høyt på dagsordenen i mange markeder med store rurale befolkninger. Oppstartsbedrifter og multinasjonale selskaper utvikler digitale verktøy for værvarsling, irrigasjonsstyring og markedsadgang. Brasil og India eksperimenterer aktivt med landbruksteknologiplattformer som kobler småbønder til sanntidspriser og finansieringsdata.

Transport og infrastruktur

I tillegg til store prosjekter er lokal infrastruktur som kjølekjeder, lagringsfasiliteter og digital bredbåndsutbygging i ferd med å bli et viktig investeringsområde. Disse eiendelene støtter både innenlandsk etterspørsel og eksportlogistikk, særlig i innlandsområder eller rurale regioner som er dårlig dekket av eksisterende infrastruktur.

Teknologiens rolle i å forme potensialet i fremvoksende markeder

Teknologi i fremvoksende markeder endrer den økonomiske utviklingen på måter som skiller seg fra modne økonomier. Mange av disse landene hopper over eldre systemer og tar i bruk mobilbaserte tjenester og digital infrastruktur for å løse langvarige strukturelle mangler. Dette er spesielt merkbart innen finansielle tjenester, der mobilbetalingsplattformer har ekspandert raskt. Disse systemene tilbyr mer enn bare enkle overføringer; de gir også tilgang til lån, sparing og forsikring, noe som gjør digital finans til en viktig drivkraft for økonomisk inkludering.

Myndigheter eksperimenterer også med nye verktøy. Sentralbankers digitale valutaer prøves ut eller innføres i mange land. Disse statlig støttede digitale valutaene er forventet å redusere transaksjonskostnader og utvide tilgangen til finansielle tjenester i rurale eller uformelle deler av økonomien. Parallelt fortsetter offentlige investeringer i digitale ID-systemer og bredbåndsnett å legge til rette for økt digital bruk i områder som tradisjonelt har vært dårlig dekket.

På forbrukersiden har økt smarttelefonbruk og bedre internett-tilgang åpnet for en betydelig vekst innen netthandel, særlig i Sørøst-Asia, Latin-Amerika og deler av subsahariske Afrika. Dette har igjen skapt økt etterspørsel i tilgrensende sektorer som logistikk, betalingsløsninger og datasentre, der lokale oppstartsbedrifter og regionale aktører markerer seg sterkere. Disse trendene tiltrekker også risikokapital og påvirker forbruksmønstrene i urbane og halvurbane områder.

Til slutt, innen produksjon, kan virkningen av ny teknologi på landets økonomi være mer gradvis, men fremdeles betydelig. Automatisering og digitale forsyningskjedeverktøy begynner å få fotfeste i land som Vietnam og Mexico, noe som bidrar til økt motstandsdyktighet og redusert avhengighet av lavkostarbeid alene. På lengre sikt kan utbredelsen av slike teknologier avgjøre hvilke land som beveger seg opp i verdikjeden og forblir konkurransedyktige.

Risiko i fremvoksende markeder

Fremvoksende markeder kan by på store muligheter for avkastning, men de innebærer også risiko som investorer bør være oppmerksomme på. Her er de viktigste:

Politisk risiko

Politisk ustabilitet og utfordringer innen styringsmakt kan raskt endre investeringslandskapet. Endringer i lederskap, brå reguleringsendringer eller manglende institusjonell balanse kan føre til uventede avbrudd. I markeder med svake rettssystemer eller begrenset pressefrihet er det vanskeligere å oppnå åpenhet og beskytte investorinteresser.

Kapitalrestriksjoner og eierbegrensninger

Mange fremvoksende markeder håndhever restriksjoner på kapitalstrømmer eller utenlandsk eierskap for å bevare økonomisk stabilitet. Disse tiltakene kan variere fra begrensninger på hjemhenting av overskudd til utenlandske eierbegrensninger i bestemte sektorer eller krav om lokale samarbeid. Selv om slike tiltak er ment å stabilisere valutaen eller beskytte strategiske industrier, reduserer de ofte fleksibiliteten og øker transaksjonskostnadene for utenlandske investorer, særlig i tider med markedsuro eller politiske endringer.

Institusjonelle utfordringer og varierende datakvalitet

Pålitelig økonomisk statistikk og institusjonell kapasitet er fortsatt ujevnt fordelt i fremvoksende markeder. Investorer må ofte ta avgjørelser basert på begrenset tilgang til troverdige tall om inflasjon, sysselsetting eller budsjettbalanse. I flere land kan BNP-tall være foreldet eller ikke ta høyde for store uformelle økonomier. Svak håndhevelse av regler, spesielt i banksektoren, eiendom eller miljøstandarder, øker også usikkerheten. Disse hullene kan skjule sårbarheter som først blir synlige ved økonomisk eller politisk press.

Makroøkonomisk volatilitet

Mange fremvoksende markeder er utsatt for store svingninger i inflasjon, renter og valutakurser. Eksterne sjokk, som fall i råvarepriser, renteøkninger eller geopolitiske forstyrrelser, kan utløse betalingsbalansekriser eller valutadevalueringer. Dette betyr at selv en vellykket lokal investering kan bli påvirket dersom den innenlandske valutaen faller markant.

Likviditetsrisiko

Selv uten formelle kapitalrestriksjoner, handler mange fremvoksende markedsaktiva i grunne eller fragmenterte markeder. I perioder med uro kan utenlandske investorer oppleve problemer med å selge seg ut på grunn av lav omsetning, store kursavstander mellom kjøp og salg eller raske kursfall. Dette er spesielt relevant for statsobligasjoner i lokal valuta, aksjer med liten markedsverdi og private infrastrukturinvesteringer, der markedslikviditeten er begrenset.

Juridisk risiko og kontraktshåndhevelse

Rettsvesenet i enkelte fremvoksende markeder kan mangle den uavhengigheten, effektiviteten eller gjennomslagskraften som kreves for å beskytte investorrettigheter. Selv når avtaler er klare, kan håndhevelsen påvirkes av politisk innblanding, byråkratiske forsinkelser eller korrupsjon. Dette er en gjentakende utfordring i sektorer som gruvedrift, eiendom og energi, der myndigheter har endret lisenser, skatterammer eller tillatelser i etterkant, ut fra politiske snarere enn markedsmessige hensyn.

Fremvoksende markeder krever justerte forventninger

Fremvoksende markeder forblir en viktig drivkraft for global vekst, men investeringscaset er mer mangfoldig enn før. Mange land fortsetter å vokse raskere enn utviklede økonomier, men drivkreftene har beveget seg bort fra rene råvaresykluser og over mot forbruk, infrastruktur og digital transformasjon. Samtidig krever risikoer som kapitalrestriksjoner og usikker styring ekstra oppmerksomhet.

Eksponering mot fremvoksende økonomier kan fremdeles gi attraktive, langsiktige gevinster, men det forutsetter at man forstår hvilke regioner som utvikler seg, hvilke sektorer som leder an, og hvor godt selskaper eller prosjekter er posisjonert i sin lokale kontekst. Etter hvert som digitale verktøy endrer tjenester, politiske forhold utvikler seg, og makroøkonomiske krefter fortsetter å virke, bør strategier gjenspeile både mulighetene og begrensningene i disse markedene.