Du får tilgang til begge plattformer med en Saxo konto
Er AI-drevne våpensystemer og forsvarsteknologi den neste store investeringsbølgen?
Investeringstema
Saxo Bank
Forsvarsbudsjettene vokser raskt. I 2024 nådde de globale forsvarsutgiftene en rekordhøy 2,7 billioner USD, en økning på 9,4 prosent fra året før, den raskeste veksten siden slutten av den kalde krigen. Det er ikke bare jagerfly og raketter som finansieres. Det er kode, brikker og algoritmer.
Etter hvert som AI transformerer verktøyene for nasjonalt forsvar, vokser det frem en ny kategori selskaper: de som utvikler programvaren bak autonome våpen, overvåkingssystemer og cyber-infrastruktur. Noen støttes allerede av privat kapital, mens andre begynner å dukke opp i forsvars-ETFer og på offentlige markeder.
Denne utviklingen vekker interesse blant investorer som tidligere har holdt seg unna forsvarsindustrien.
Hva er nasjonal sikkerhet, og hvorfor er det viktig for investorer?
Nasjonal sikkerhet handler om et lands evne til å beskytte seg mot trusler, både internt og eksternt. Tradisjonelt har dette medført å opprettholde et sterkt militærforsvar for å avskrekke invasjoner eller angrep. I dag handler det også om å forsvare digital infrastruktur, sikre forsyningskjeder og sørge for tilgang på kritiske teknologier, fra satellitter og halvledere (semiconductors) til energinett og AI-systemer.
Etter hvert som verden blir mer sammenvevd og geopolitisk fragmentert, har myndigheter utvidet definisjonen av hva som må beskyttes. Et cyberangrep på et sykehus, et eksportforbud på sjeldne jordartsmetaller eller et datainnbrudd hos en forsvarsleverandør kan nå utløse en reaksjon på nasjonalt nivå.
Dette bredere synet på sikkerhet former offentlige budsjetter. Land øker forsvarsutgiftene sine, ikke bare for å modernisere våpen, men også for å finansiere neste generasjons kapasitet innen kunstig intelligens, rombaserte ressurser og infrastruktur for cyberkommando.
Denne utviklingen påvirker allerede hvordan kapital flyter inn i forsvarstilknyttede teknologier, og hvorfor forsvars-ETFer justerer perspektivet for å inkludere selskaper som befinner seg i skjæringspunktet mellom nasjonal sikkerhet og innovasjon.
Rollen til kunstig intelligens i nasjonal sikkerhet
Kunstig intelligens endrer raskt hvordan land planlegger, oppdager og responderer på trusler. I stedet for å reagere først etter at en hendelse har funnet sted, gjør AI-verktøy det mulig for myndigheter å handle tidligere, ved å analysere enorme datamengder for å identifisere mønstre, lokalisere sårbarhet og simulere mulige angrep (både fysiske og digitale) før de skjer.
AI i krigføring driver sanntidsovervåking, automatiserer dronenavigasjon og hjelper beslutningstakere med å behandle etterretningsdata fra slagmarken. AI-våpensystemer, også kalt autonome våpen, kan spore, identifisere og angripe mål uten menneskelig innblanding. Noen er fullt automatiserte, mens andre opererer under streng overvåking, der mennesker godkjenner endelige avgjørelser.
Hovedforskjellen fra tidligere militærteknologi ligger ikke i selve våpenet, men i hvordan informasjon behandles. Der en radar tidligere sendte data til en menneskelig operatør, kan en AI -modell nå ta avgjørelser i løpet av millisekunder. Dette reiser praktiske og etiske spørsmål: Når bør menneskelig kontroll være obligatorisk? Hvordan bør AI i krigføring reguleres? Og hvordan kan misbruk eller eskalering forhindres?
Til tross for disse utfordringene fortsetter forsvarsutgiftene til AI å øke. Myndigheter finansierer neste generasjons plattformer, etterretningsorganer moderniserer systemer for trusseldeteksjon, og forsvarsentreprenører samarbeider med programvareselskaper for å bygge AI-forsterket infrastruktur. I tillegg utvikler startuper teknologier med dobbelt formål som kan brukes både sivilt og militært.
Denne utviklingen utvider hva som omfattes av forsvarstemaet innen investering. Det handler ikke lenger bare om maskinvare, men også data, algoritmer og infrastruktur som driver intelligente systemer, noe som gjør AI til et stadig mer interessant område for investorer med fokus på langsiktige sikkerhetstrender.
Slik får du eksponering: Forsvarsaksjer og ETFer
Tradisjonelt har investeringer i forsvarssektoren vært rettet mot etablerte leverandører med langsiktige statlige kontrakter og jevne anskaffelsessykluser. I dag inkluderer sektoren også selskaper som bygger AI-systemer, cyberplattformer og avanserte sensorer som støtter moderne militære operasjoner.
Forsvarsaksjer
Mange børsnoterte selskaper henter en betydelig andel av inntektene sine fra forsvar. Disse virksomhetene støtter et bredt spekter av oppdrag, fra luftfart og marinesystemer til overvåkingsprogramvare og cybersikkerhetsplattformer.
Eksempler på forsvarsrelaterte aksjer omfatter:
- Lockheed Martin (LMT). Fly, missiler og romsystemer
- Northrop Grumman (NOC). Autonome systemer, sensorer og cyberforsvar
- RTX (RTX). Avansert elektronikk for forsvar og missilsystemer
- General Dynamics (GD). Panserkjøretøy og ubåter
- BAE Systems (BAESY). Et multinasjonalt britisk selskap med en bred forsvarsportefølje
- Leonardo (LDO.MI). Italiensk selskap innen luftfart og cybersikkerhet
- Safran SA (SAF.PA). Fransk luftfarts- og forsvarsgruppe spesialisert på flymotorer, avionikk og navigasjonssystemer
- Palantir Technologies (PLTR). Stordataanalyse brukt innen etterretning og sikkerhet
- SAAB AB Ser. B (SAAB-B.ST). Svensk selskap som utvikler jagerfly, radarer og forsvarselektronikk
- L3Harris Technologies (LHX). Kommunikasjons- og overvåkingssystemer
Selv om noen av disse aksjene er knyttet til tradisjonelle forsvarsplattformer, er flere i økende grad involvert i teknologier med dobbelt formål eller AI-forbedrede løsninger. Eksponeringen varierer mellom selskapene, men alle opererer innenfor det bredere landskapet av nasjonal sikkerhet og forsvar.
Forsvars-ETFer
ETFer gjør det enklere å få en diversifisert eksponering mot forsvarssektoren uten å måtte velge enkeltaksjer. Disse fondene sporer vanligvis indekser som består av selskaper med fokus på luftfart, militær og sikkerhet, noe som gir et bredt bilde av sektoren.
Populære forsvars-ETFer inkluderer:
- VanEck Defence UCITS ETF (DFNS)
- HANetf Future of Defence UCITS ETF (NATO)
- WisdomTree Europe Defence UCITS ETF (EUDF)
- iShares Global Aerospace & Defence UCITS ETF (DFND)
- Global X Defence Tech UCITS ETF (ARMR)
- First Trust Indxx Global Aerospace & Defence ETF (MISL)
- Invesco Defence Innovation UCITS ETF (IVDF)
- SPDR S&P Aerospace & Defence ETF (XAR)
- iShares U.S. Aerospace & Defence ETF (ITA)
- Invesco Aerospace & Defence ETF (PPA)
Selv om noen av ETFene fokuserer hovedsakelig på etablerte leverandører innen luftfart og militæret, utvikler andre seg for å inkludere selskaper i frontlinjen av forsvarsinnovasjon, inkludert AI, satellittsystemer, cybersikkerhet og robotikk.
Muligheter for å investere i AI-drevet forsvar
Forsvarssektoren er i utvikling, og kunstig intelligens endrer tempoet og omfanget av denne utviklingen. Nedenfor ser du noen av de viktigste mulighetene som tiltrekker seg langsiktig kapital i dette segmentet:
Langsiktig etterspørsel fra myndighetene
Forsvarsbudsjetter settes vanligvis gjennom flerårige planleggingssykluser, i tråd med nasjonale sikkerhetsstrategier. Dette gir forutsigbar inntjening for leverandører som tilbyr AI-plattformer, autonom maskinvare eller skybaserte beslutningssystemer. Disse lange anskaffelsesprosessene gir porteføljestabilitet i en ellers volatil sektor.
Strukturell eksponering mot innovasjon
AI i forsvar er ingen forbigående trend. Den er innebygd i neste generasjons kapasiteter, fra overvåking og logistikk til trusselsimulering og automatisert målutvelgelse. Selskaper som utvikler slike systemer drar nytte av vedvarende etterspørsel og befinner seg i spissen av høyteknologisk utvikling.
Potensiale for tobruksformål
Mye av forsvarsteknologien, spesielt den som drives av AI, kan brukes både militært og sivilt. Satellittbildeteknologi, sikre kommunikasjonsverktøy og avansert robotikk tas i bruk innen sektorer som jordbruk, logistikk og energi. Denne tobruksfunksjonen gjør at vekstpotensialet kan strekke seg utover forsvarskontrakter.
Eksponering mot geopolitisk og budsjettmessig vekst
Geopolitisk ustabilitet har gjort nasjonalt forsvar til en budsjettprioritet. Økende spenninger i Europa, Midtøsten og Asia-Stillehavsregionen driver opp forsvarsbudsjettene, ofte med vekt på rask modernisering, AI-integrering og autonome systemer. Investorer som er eksponert mot denne trenden, drar nytte av både global vekst i forsvarsutgifter og regionale opprustningssykluser.
Utbytteinntekt og kapitalstabilitet
Mange etablerte forsvarsleverandører genererer pålitelige kontantstrømmer og utbetaler utbytte. Disse selskapene arbeider ofte under flerårige statlige kontrakter, noe som gir en viss motstandskraft selv i økonomiske nedgangstider. Dette skaper et potensial for defensive inntekter, spesielt når det kombineres med eksponering mot segmenter med høy vekst, som AI og robotikk.
Risiko ved å investere i forsvar og AI-våpensystemer
Forsvarsindustrien har lenge vært sett på som en robust sektor, men AI-integrasjonen tilfører nye lag av kompleksitet, både etisk og finansiell.
Her er noen av de viktigste risikoene du bør vurdere før du investerer:
Etiske aspekter og ESG-reaksjoner
Autonome våpen og AI-overvåkingsplattformer kan føre til etiske bekymringer. Enkelte institusjonelle investorer utelukker forsvarssektoren helt fra ESG-mandater, mens andre benytter seg av screening basert på sluttbruk eller tobruksfunksjonalitet. Selskaper tilknyttet AI-støttet målutvelgelse eller prediktiv politiarbeid kan bli gjenstand for granskning fra tilsynsmyndigheter, aksjonærer og aktivistgrupper.
Geopolitisk uforutsigbarhet
Selv om konflikter ofte øker etterspørselen etter forsvarsrelaterte teknologier, fører de også med seg uforutsigbarhet. Handelsrestriksjoner, sanksjoner eller våpenembargoer kan forstyrre forsyningskjeder og inntektsstrømmer. Selskaper som opererer i flere jurisdiksjoner, kan utsettes for politisk press eller eksportkontroll.
Budsjettbegrensninger og endringer i prioriteringer
Forsvarsbudsjettene stiger globalt, men de avhenger fortsatt av politisk vilje. Valg, skiftende allianser eller endret folkeopinion kan føre til budsjettfrys eller omfordeling til andre formål (f.eks. helse eller nedbetaling av gjeld). Slike endringer kan påvirke prosjektfinansiering og langtidskontrakter.
Regulatorisk kompleksitet
Selskaper som opererer innen AI-forsvar, må overholde strenge nasjonale og internasjonale regelverk. Utviklingen og eksporten av sensitive teknologier krever ofte flere godkjenninger. Forsinkelser eller brudd kan føre til bøter, begrensninger eller skader på omdømmet.
Teknologisk risiko og foreldelse
AI-systemer utvikler seg raskt, og det samme gjør cybertrusler. Selskaper som ikke klarer å henge med, risikerer at plattformene deres blir utdatert av mer avanserte konkurrenter. Forsvarskunder forventer ofte de nyeste kapasitetene, noe som legger press på selskapene om å reinvestere i innovasjon uten garanti for avkastning.
Bør du vurdere forsvarsinvesteringer?
Forsvarsindustrien endrer seg. Etterretning, avskrekking og strategi avhenger nå like mye av programvare og algoritmer som av skip og fly.
AI driver denne transformasjonen fremover, ved å hjelpe myndigheter med å oppdage trusler, automatisere systemer og svare med presisjon. I tillegg blir selskapene som bygger disse kapasitetene, stadig viktigere, både i offentlige budsjetter og i globale markeder.
Om du er på utkikk etter langsiktige trender som forener teknologi, sikkerhet og finanspolitikk, kan dette være et område verdt å følge med på.