Hva er den beste måten å måle aksjevolatilitet på?

Er volatilitet bra eller dårlig når du handler aksjer?

Du ville aldri kunne tjene noe på å gå long eller short i en aksje hvis aksjekursen aldri beveget seg. Det at prisene alltid er i bevegelse i finansmarkedene, skaper daglige og til og med timebaserte muligheter for privatinvestorer. Høy volatilitet innebærer at kursbevegelsene potensielt kan være skarpere enn normalt. Dette gjør det mulig med høyere enn gjennomsnittlig fortjeneste, men kan også medføre tap over gjennomsnittet.

Det krever disiplin for privatinvestorer å utnytte volatiliteten fullt ut. Å ta i bruk risikostyringsteknikker for å bevare kapitalen og ta mindre gevinster for å bygge langsiktige posisjoner er avgjørende for å tåle perioder med usikkerhet. Det er også greit for privatinvestorer å holde seg i ro under perioder med betydelig volatilitet. Hvis du ikke vet hvor eller hvorfor en pris beveger seg i en bestemt retning, kan det noen ganger være best å ikke gjøre noe i det hele tatt.

De vanligste målene for aksjemarkedets volatilitet

Det finnes fire primære mål på volatilitet som brukes for å vurdere risiko og potensielle tap når du kjøper og selger børsnoterte aksjer. 

Standardavvik

Det fremste målet for å finne ut hvor stor volatilitet en aksje kan ha, er standardavvik. Dette regnes som en kvantitativ beregning. For å forenkle begrepet: Når standardavviket er høyt, kan du forvente et bredere utfallsrom for potensiell avkastning på en aksjeinvestering. Er standardavviket lavere enn forventet, tyder det på at du kan beregne forventet avkastning med større sikkerhet, siden markedsprisen har et smalere handelsintervall. 

Formelen som ofte brukes for å anslå en aksjes standardavvik, er kvadratroten av aksjens varians. Først må du finne gjennomsnittet av kvadratet på avvikene fra aksjens gjennomsnittspris, for deretter å bruke dette tallet til å regne ut kvadratroten. 

En av de største innvendingene mot standardavvik som et mål på markedsvolatilitet er at det er basert på historiske data og ikke er fremtidsrettet. Uansett er det aldri lurt å kun bruke standardavvik og historiske data som grunnlag for å prøve å forutsi fremtidig avkastning. Det finnes ingen garanti for at historiske tendenser gjentar seg. 

En annen ulempe med standardavvik er at det ikke skiller mellom bevegelser oppover og nedover. For eksempel, hvis en aksje opplever betydelig vekst i løpet av et 12-måneders intervall, vil standardavviket være høyt. Dette kan villede nybegynnerinvestorer til å tro at aksjen er svært volatil, og gjøre at de overser den positive (bullish) stemningen rundt den. 

Maksimalt kurstap (Maximum drawdown)

Prinsippet om maksimalt kurstap er en generell indikator på en aksjes risiko for nedgang i løpet av en gitt tidsperiode. Noen investorer velger å bruke maksimalt kurstap som et eget mål på volatilitet, eller kombinere det med andre målinger som Calmar Ratio og Return over Maximum Drawdown. 

Det finnes en enkel formel for å bestemme verdien av maksimalt kurstap for en aksjekurs. Trekk bunnverdien fra toppverdien, og divider svaret med toppverdien. 

La oss for eksempelets skyld si at bunnverdien var 5NOK og toppverdien var 10NOK. Du ville da benyttet følgende utregning: 

(5 - 10) / 10 = -50%

Jo høyere prosentandelen av maksimalt kurstap er, desto mer volatil ansees en aksje å være. Det verste mulige maksimale kurstapet er -100 %. I så fall blir investeringen fullstendig verdiløs, og hele den investerte kapitalen går tapt. 

Investorer som er lite risikovillige, vil foretrekke aksjer der tallet for maksimalt kurstap er lavere, da dette er en pekepinn på at de generelle tapene fra en slik investering sannsynligvis bare utgjør en liten andel av den totale kapitalen. 

En av de største ulempene med maksimalt kurstap er at det riktignok tar hensyn til det største potensielle tapet før en ny toppverdi nås, men ikke tar hensyn til hyppighet av tap eller størrelsen på gevinster. 

Beta

Etter standardavvik er beta vanligvis det nest mest populære målet for hvordan måle volatiliteten på aksjeprisen. Beta bidrar til å fastslå en aksjes overordnede risikoprofil. Investorer bruker gjerne beta for å vurdere risiko i aksjer som inngår i en ledende indeks, slik som S&P 500. 

Når det gjelder å måle beta, settes det ofte en nøytral referanseverdi på 1,0. Som regel er det selve indeksen som får denne referanseverdien, mens aksjer notert i fondet havner enten over eller under dette tallet. 

Jo høyere beta-score, desto mer sannsynlig er det at aksjens markedsverdi svinger. Har en aksje en beta på under 1,0, betyr det at den har et lavere handelsintervall. Dette kan passe for investorer med lav risikotoleranse eller de som foretrekker korte, raske handler (kalt «scalps»), der man åpner og lukker posisjoner i løpet av minutter eller sekunder for å utnytte kursbevegelser. 

Beta-konseptet oppsto i den opprinnelige kapitalverdimodellen (CAPM), som beregner aksjefinansieringens verdi og den tilsynelatende risikoen for potensielle investorer. Den enkle formelen er kovarians delt på varians. Ulempen ved å bruke beta som en tommelfingerregel er at den ikke tar hensyn til den av en aksje. 

CBOE Volatility Index (VIX)

VIX regnes som en av de mest innflytelsesrike målene for å fastslå forventet markedsvolatilitet i opsjoner på S&P 500. Erfarne aksjetradere har beskrevet VIX som «fryktindeksen», siden den måler usikkerheten i markedene. VIX ble utviklet av Chicago Board Options Exchange (CBOE). Den er et fremtidsrettet mål som anslår hvordan aksjekurser sannsynligvis vil bevege seg de neste 30 handelsdagene. Grunnlaget for VIX er salgs- og kjøpsopsjoner i S&P 500-indeksen. 

Hvis VIX er historisk høy, antyder det at aksjemarkedene mest sannsynlig er volatile og bearish. Så langt i år, er VIX ned 1,23% og står i 17,74, noe som er moderat med tanke på hvilket år vi har vært gjennom. Under finanskrisen i 2008 steg VIX til en rekordhøy notering på 79,13, sammenlignet med 29,43 den 21. oktober 2022. 

Som en tommelfingerregel betraktes alt over 30 på VIX som et uttrykk for betydelig usikkerhet i finansmarkedene. 

Hvordan redusere innvirkningen av volatilitet på aksjeporteføljen din 

Et av de beste alternativene du har for å begrense innvirkningen av markedsvolatilitet på aksjene i porteføljen din, er å diversifisere hvilke aktivaklasser du investerer i. Statsobligasjoner og aksjer beveger seg ofte i motsatt retning og kan fungere som en effektiv sikring mot fallende aksjekurser. 

Du kan også vurdere å rebalanse hele porteføljen din ut fra en ny risikoprofil. I spesielt bearish markedsforhold, kan det være klokt å redusere andelen aksjer i porteføljen. En balansert aktivafordeling er ofte veien å gå. Du kan inkludere noen høyrisikoaksjer med potensial for stor gevinst, samt mer konservative stats- eller bedriftsobligasjoner. 

Inflasjonsklimaet vil også påvirke hvilke obligasjoner du bør velge. I tider med høy inflasjon kan det hende at lavrisiko-, lavavkastningsobligasjoner ikke engang holder tritt med inflasjonen, og dermed reduserer kjøpekraften til porteføljen din. 

Til syvende og sist er volatilitet en realitet ved investeringer som ikke kan unngås helt. Men ved å sikre eller diversifisere porteføljen din, kan du redusere risikoen for den samlede kapitalen frem til de økonomiske forholdene blir mer optimistiske. 

Vurderer du å handle aksjer for første gang? Hos Saxo Bank gir vi tilgang til over 23 000 aksjer notert på verdens største børser, inkludert London, New York og Hongkong.