While the exposure is rather straightforwardly given as the notional amount on an FX spot or forward position, this is not the case with FX options. You will not be able to just use the notional amount on a complicated option strategy.

On many types of option strategies (the ones with unlimited risk), the FX Expiry Margin (which is the FX Options margin model) uses the margin rate on the underlying currency pair to calculate the margin requirement. So which margin rate should now be used for the margin calculation of this particular currency pair, when we do not have a single fixed margin rate considering it now depends on the level of exposure? The answer to this question is the blended margin rate based on the highest potential exposure across your FX and FX option positions in the currency pair

Marginkravet til valutaopsjoner beregnes per valutapar, noe som sikrer at de er innenfor rammen til konseptet med nivåbaserte marginer, som med valutaspot og forwards, og per forfallsdato. I hvert valutapar er det en øvre grense for marginkravet, som er den høyeste potensielle eksponeringen for alle valutaopsjonene samt valutaspot og forwardplasseringer multiplisert med det gjeldende spotmarginkravet. Denne beregningen tar også hensyn til potensiell binding mellom valutaopsjoner og valutaspot- og forwardplasseringer.

I strategier med begrenset risiko, f.eks. en kortsiktig spread, beregnes marginkravet for en valutaopsjonsportefølje som det maksimale fremtidige tapet. 

Ved strategier med ubegrenset risiko, f.eks. kortsiktige opsjoner uten dekning, beregnes marginkravet som det nominelle beløpet multiplisert med det gjeldende spot-marginkravet.

Nivåbaserte marginsatser blir brukt til beregning av valutaopsjonsmarginer hvis kundens marginkrav er styrt av det aktuelle valutamarginkravet, og ikke det maksimale fremtidige tapet. De gjeldende valutaspotmarginnivåene er lagvis basert på nominelle beløp i USD – desto høyere det nominelle beløpet, desto høyere er den potensielle marginsatsen. Det nivåbaserte marginkravet beregnes per valutapar. Ved beregning av valutaopsjonsmarginer er det aktuelle spotmarginkravet i hvert valutapar den lagvise eller den blandede marginsatsen. Dette blir fastsatt på grunnlag av den høyeste potensielle eksponeringen for alle valutaopsjoner og valutaspot- og –forwardplasseringer.

Eksempel 1: Kortsiktig spread eller begrenset risikostrategi

Du selger en kortsiktig portefølje på 10 M USDCAD til innløsningspris på 1,41 og 1,42. 
Den gjeldende spotsatsen er 1,40. 
Marginkravet blir da det maksimale fremtidige tapet på 71 429 USD (10 M x (1,42 – 1,41) = 100 000 CAD/USD til 1,40).

Eksempel 2: Ubegrenset tapsrisiko.

Du selger en salgsopsjon på 10 M USDCAD. Du har en ubegrenset tapsrisiko. Marginkravet beregnes derfor som det nominelle beløpet multiplisert med det gjeldende spot-marginkravet.

Det gjeldende spot-marginkravet bestemmes av den høyeste potensielle eksponeringen, som er 10 M USD. 
Den gjeldende spotsatsen blir derfor den blandede marginsatsen på 2,2 % ((1 % x 3 M USD + 2 % x 2 M USD + 3 % x 5 M USD) / 10 M). 
Marginkravet blir dermed 220 000 USD (2,2 % x 10 M USD).

Du finner flere eksempler ved å klikke her.

Vis retningslinjer for valutamargin.

Selv om Touch-opsjoner ikke er marginprodukter, påvirker posisjonene beløpet du har tilgjengelig for marginhandel (”Available for Margin Trading” i kontosammendraget).

Derfor øker marginutnyttelsen (”Margin Utilization”) hvis marginposisjoner holdes på kontoen og det legges til Touch-opsjonsposisjoner.

Vær oppmerksom på at det blir utført en forhåndssjekk for å sikre at du ikke kan komme i skade for å åpne en Touch-opsjonsposisjon som flytter marginutnyttelsen over 100 %.

Danske banker er forpliktet til å kategorisere investeringsprodukter som tilbys privatkunder, som grønne, gule eller røde, avhengig av produktets kompleksitet og risiko.