Du får tilgang til begge plattformer med en Saxo konto
Hvordan handle GBP/JPY-valutaparet
Saxo Group
En guide til GBP/JPY-valutahandel
Valutaparet GBP/JPY er et av de mest populære minor-valutaparene å handle i valutamarkedet. Et minor-valutapar inkluderer ikke USD som basisvaluta eller motvaluta. Basisvalutaen er den første valutaen som er oppgitt, og motvalutaen er den andre.
I GBP/JPY-paret er det britiske pundet basisvaluta, og den japanske yenen er motvaluta. Dette viser deg hvor mange japanske yen du kan kjøpe for én enhet britiske pund (£1).
GBP/JPY-valutaparet har to vanlige kallenavn i valutahandelskretser – «Geppy» og «The Beast». Hvordan har dette valutaparet fått et så «farlig» kallenavn? La oss utforske GBP/JPY-paret, inkludert hva som får det til å svinge fra et økonomisk og geopolitisk perspektiv.
Hvorfor er GBP/JPY-valutaparet viktig?
En av hovedgrunnene til at valutaparet GBP/JPY er så innflytelsesrikt innen valutahandel, er at det fungerer som et barometer for økonomisk velstand i Asia og den vestlige verden. Det kan vise hvor vellykket finans- og økonomipolitikken er i et av de mektigste landene i Vest-Europa, samt et av de ledende landene i Asia-Stillehavsregionen.
Selv om det er et godt «Øst møter Vest»-referansepunkt, er GBP/JPY også populært på grunn av sin prisvolatilitet. Volatilitet innebærer at prisen svinger raskt i en eller begge retninger, uten et fastsatt mønster over relativt kort tid.
Det er nettopp denne volatiliteten som tiltrekker seg privatinvestorer og daytradere, som ønsker å gjennomføre vellykkede swing-handler ved å utnytte prisbevegelsene. Fordi volatiliteten i GBP/JPY-paret forekommer på en så jevnlig måte, er det ingen overraskelse at dette paret er så populært blant swing-tradere.
Det er også et populært valutapar for dem som foretrekker "carry trading". Denne tilnærmingen innebærer at man kjøper en valuta med høy rente mot en valuta med lav rente. La oss si at det britiske pundet hadde en rente på 2 % og den japanske yenen hadde en rente på 1 %. For hver dag du går long (kjøper) GBP/JPY, og renten på pundet forblir høyere enn yenen, tjener du forskjellen mellom de to rentene. I dette eksempelet vil det utgjøre en avkastning på 1 %.
Kom i gang med GBP/JPY-valutahandel
Hvis du lurer på hvordan du kommer i gang med kjøp og salg av GBP/JPY hos en nettmegler, er det godt å vite at valutamarkedet er åpent hele døgnet, hver dag. I motsetning til aksjemarkedene tar ikke valutamarkedet pause ved slutten av vanlige åpningstider.
Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes mer hektiske perioder enn andre. Handelsvolumene for GBP/JPY er vanligvis høyere mellom kl. 08.00 og 17.00 GMT. Det finnes også andre tidspunkter når volumene stiger kraftig, særlig når det kommer betydelige nyheter om britisk eller japansk økonomi.
Hvis du er ny innen valutahandel og vurderer å handle «The Beast», altså GBP/JPY, er det viktig å forstå markedets mekanismer før du setter dine hardt opptjente penger på spill.
Akkurat som med alle andre valutapar, vises dette paret som GBP/JPY, som er ticker-symbolet for paret. Det er dette symbolet du må finne når du ønsker å åpne og lukke posisjoner på «Geppy».
Hvor mye koster det å handle GBP/JPY-valutaparet?
På de fleste nettbaserte plattformer for valutahandel vises det to priser ved siden av GBP/JPY-ticker-symbolet. Den første kalles «bid-prisen». Bid-prisen er prisen tilgjengelig for dem som vil selge GBP/JPY. Den andre prisen kalles «ask-prisen». Ask-prisen er prisen tilgjengelig for dem som vil kjøpe GBP/JPY.
Forskjellen mellom bid-prisen og ask-prisen kalles bid-ask-spreaden. Denne spreaden er en type provisjon som megleren legger på handelen din.
Bid-ask-spreader er en av de vanligste kostnadene ved å handle valutapar som GBP/JPY. Avstanden mellom bid- og ask-prisene er vanligvis minst for store valutaer som involverer amerikanske dollar. Spreaden kan være betydelig større for noen mindre valutaer og særlig for «eksotiske» valutaer fra utviklings- eller fremvoksende markeder.
Jo mindre bid-ask-spreaden er, desto mindre trenger posisjonen din i GBP/JPY å bevege seg før du begynner å tjene penger. Daytradere som kjøper GBP/JPY, når det er en differanse på tre pips mellom bid- og ask-prisen, vet at posisjonen deres kun må bevege seg fire pips i deres favør for å bli lønnsom. Bid-ask-spreaden på GBP/JPY er som regel større enn tre pips og ligger ofte nærmere åtte eller ni pips i snitt. Dette er noe som gjør den attraktiv for swing-tradere som liker markedsvolatilitet.
Hvordan omverdenen kan påvirke GBP/JPY-paret
Selv om det er mulig å bruke tekniske indikatorer for å finne muligheter til å kjøpe og selge GBP/JPY, kan mange nybegynnere innen valutahandel også benytte fundamental analyse. Ved å tolke beslutninger og kunngjøringer fra sentralbankene i Storbritannia og Japan, samt deres respektive myndigheter, er det mulig å danne seg et bilde av hvor et lands økonomi er på vei.
Beslutninger fra sentralbankene
Bank of Japan er beryktet for å være en av de mest aktive sentralbankene i valutamarkedet. Kjernen i Bank of Japans beslutningsprosess er å verne om landets eksport, som spiller en avgjørende rolle i den japanske økonomien takket være tech- og industrisektorene. Du kan hente mye innsikt fra Bank of Japans månedlige renteavgjørelser.
Hver offentliggjøring har et rentenotat vedlagt, som forklarer bakteppet for økonomien og begrunnelsen for å opprettholde eller endre styringsrenten.
Hvis du er typen som foretrekker å handle på fundamentale nyheter, uttalelser og pressekonferanser, kan disse renteerklæringene fra Bank of Japan gi en generell oversikt over situasjonen og kort- til mellomlangsiktige trender.
Det samme gjelder Bank of England, der egne rentemeldinger gir en pekepinn på den britiske økonomiens retning i månedene fremover. Hvis én økonomi ser ut til å slite eller komme med mer «dueaktige» uttalelser enn den andre, kan det være et godt tidspunkt å gå inn i markedet for kjøp eller salg av GBP/JPY-paret.
Mange carry tradere leser disse uttalelsene fra sentralbankene for bekreftelse før de tar posisjon. Historisk sett har rentenivået i Storbritannia vært høyere enn i Japan.
Faktisk har Bank of Japan valgt null- eller til og med negative renter i flere tiår for å tilrettelegge for økt forbruk og vekst. Dersom dette fortsetter, vil carry tradere fremdeles gå long (kjøpe) med GBP/JPY og short (selge) JPY over natten for å tjene positiv rente på swappen.
Selvsagt innebærer disse handlene en risiko for kortsiktige svingninger, som potensielt kan viske ut fortjenesten.
Prisen på energiråvarer
Foruten renter og politiske kunngjøringer fra sentralbankene, er energiråvarer den mest pålitelige målestokken for stemningen rundt GBP/JPY. Storbritannia eksporterer fortsatt store mengder råolje globalt, mens Japan er en av verdens største importører av råolje.
Japan er dessuten en av de ledende importørene av naturgass. Dette gjør den japanske økonomien svært sårbar for svingninger i prisene på globale energiråvarer.
Andre faktorer som kan påvirke prisen på energiråvarer (for eksempel råolje og naturgass) og legge press på japansk økonomi, inkluderer inflasjon og global politisk ustabilitet.
Innenrikspolitikk
Regjeringspolitikk i både Storbritannia og Japan kan også påvirke retningen på GBP/JPY-valutaparet. Generelle valg og folkeavstemninger er noen av de største utløsende faktorene for volatilitet i det britiske pundet. Begge kan føre til en periode med usikkerhet i økonomien.
Det samme gjelder den japanske regjeringen. Synet på den japanske yenen henger i stor grad sammen med regjeringens målsetninger for pengepolitikk og vekststrategier. I siste instans, vil en japansk regjering som ønsker å opprettholde eller styrke landets eksportindustri, mest sannsynlig ha en positiv innvirkning på yenen.
Historien bak GBP/JPY-paret
GBP/JPY samler to av de mest historiske fiatvalutaene i moderne tid. Siden 1600-tallet har det britiske pundet vært en av de mest innflytelsesrike valutaene. Den japanske yenen har vært Japans offisielle valuta siden 1871, da Meiji-administrasjonen innførte den for å erstatte den utbredte bruken av spanske dollar i landet på midten til slutten av 1800-tallet.
Historisk sett har yenen vært en av de billigste fiatvalutaene å kjøpe i Asia-Stillehavsregionen. Dette har lenge vært et mål for Bank of Japan, for å sikre at eksport fortsetter å være god verdi. Etter hvert som den japanske økonomien har vokst, har yenens verdi også økt.
Selv om GBP/JPY-valutaparet fortsatt kan være svært ustabilt, har den langsiktige trenden vist at yenen har styrket seg betraktelig mot pundet. Siden juli 1982 har kursen falt fra 440,52 yen per pund til bare 166,13 yen per pund i juni 2022.
Kursen på GBP/JPY har svingt betydelig i nyere tid. Pundet hentet seg inn igjen i juni 2007 til 250 yen per pund, men den globale resesjonen førte til at kursen svekket seg kraftig innen januar 2009, ned til 120 yen per pund.
Storbritannias brexit-avstemning og påfølgende beslutning om å forlate EU førte til at yenen styrket seg mot pundet fra 166 yen per pund til 133 yen per pund.
Den høyeste kursen for GBP/JPY noensinne var 1 014 yen per pund i januar 1963, mens bunnrekorden på 116,85 yen per pund ble nådd i september 2011.
Når bør du kjøpe GBP/JPY-paret
Ideelt sett bør du kjøpe GBP/JPY når den britiske økonomien er i vekst, og pundet styrker seg mot andre store og mindre valutaer. En god indikator på når GBP er sterkt, er solid BNP-vekst og kontrollerte inflasjonsnivåer.
Det er også en fordel dersom den japanske økonomien svekkes samtidig som Storbritannia opplever økonomisk boom. Men i skrivende stund virker det som begge økonomiene strever med inflasjon og utfordringer i forsyningskjedene.
Når bør du selge GBP/JPY-paret
Når det kommer til de beste markedsforholdene for å selge GBP/JPY, vil du at den japanske økonomien konsekvent overgår den britiske. Dette vil gjøre at den japanske yenen stiger i verdi mot det britiske pundet. Å gå short på et valutapar som GBP/JPY er enklere med en CFD-megler.
CFD-handel gir deg mulighet til å tjene penger når verdien av et underliggende aktivum synker – for eksempel når en valuta som det britiske pundet faller. Fortjeneste eller tap fra å shorte et valutapar som GBP/JPY er basert på prisforskjellen mellom inngangs- og utgangsnivå.